2 Kongebok 2:13
Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Han tok også opp Elias kappe som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
Han tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved Jordans bredd.
Han tok opp Elias kappe, som hadde falt av ham, gikk tilbake og stilte seg ved Jordanbredden.
Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok også opp kappen til Elia som hadde falt fra ham, og gikk tilbake, og sto ved bredden av Jordan.
Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, vendte tilbake, og ble stående ved bredden av Jordan.
Elisja tok opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok også Elias’ kappe som hadde falt, og vendte tilbake for å stå ved bredden av Jordan.
Han tok opp Elias kappe som hadde falt av og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han plukket opp Elias kappe som hadde falt av ham, og vendte tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Elisha picked up Elijah's cloak that had fallen from him and went back and stood on the bank of the Jordan.
Elisja tok opp kappen som hadde falt av Elia, og gikk tilbake og sto ved Jordans bredd.
Og han tog Elias Kappe op, som var falden fra ham, og vendte tilbage og stod ved Jordanens Bred.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
Han tok også opp Elias kappe, som hadde falt fra ham, og vendte tilbake og sto ved Jordanbredden.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
Han tok opp Elias kappe som hadde falt fra ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
Han tok også opp Elias kappe som hadde falt fra ham, vendte tilbake og stod ved bredden av Jordan.
Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av, og gikk tilbake til Jordans bredd.
and toke vp Elias cloke that was fallen from him, and turned backe, and stode by the shore of Iordane,
He tooke vp also the cloke of Eliiah that fell from him, and returned, and stoode by the banke of Iorden.
He toke vp also the mantell of Elias that fell from him, and went backe againe, and stoode by Iordanes syde.
¶ He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of Jordan;
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
And he taketh up the robe of Elijah, that fell from off him, and turneth back and standeth on the edge of the Jordan,
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
Then he took up Elijah's robe, which had been dropped from him, and went back till he came to the edge of Jordan.
He took up also the mantle of Elijah that fell from him, and went back, and stood by the bank of the Jordan.
He picked up Elijah’s cloak, which had fallen off him, and went back and stood on the shore of the Jordan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
1Da Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.
4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
5Profetdisiplene i Jeriko gikk fram til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Ti stille.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
7Femti mann av profetdisiplene gikk av sted og stilte seg imot dem på avstand, mens de to sto ved Jordan.
8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.
9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd.
10Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, skal det ikke skje.
11Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.
19Så gikk han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han pløyde med tolv par okser foran seg, og selv gikk han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: 'La meg først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge deg.' Han sa til ham: 'Gå tilbake! For hva har jeg vel gjort mot deg?'
21Så vendte han tilbake fra ham. Han tok et par okser og slaktet dem; med redskapen etter oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
14Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.
16Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend østover, og skjul deg ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.
20Elisa døde, og de begravde ham. Ved årsskiftet kom det røverbander fra Moab inn i landet.
21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.
5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.
25Derfra gikk han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
8De sa til ham: Han var kledd i en lodden kappe og hadde et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
2La oss gå ned til Jordan, så kan hver av oss hente en bjelke derfra. Så lager vi oss et sted der å bo. Han sa: Gå!
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
9Så kom Na'aman med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
5Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
6Da det var gått mange dager, sa Herren til meg: Stå opp, gå til Eufrat og ta derfra beltet som jeg befalte deg å gjemme der.
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
7Han sa: Ta det opp! Han rakte ut hånden og tok det.
1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet! Ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
12Da spurte faren dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.
13Når fotsålene til prestene som bærer Herrens paktkiste – han som er hele jordens Herre – setter seg i vannet i Jordan, skal vannet i Jordan bli avskåret; vannet som strømmer ovenfra, skal stanse og stå som én vannvoll.
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen til den gamle profeten for å sørge over ham og for å begrave ham.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.