2 Kongebok 6:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

La oss gå ned til Jordan, så kan hver av oss hente en bjelke derfra. Så lager vi oss et sted der å bo. Han sa: Gå!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 21:3 : 3 Simon Peter sier til dem: «Jeg går for å fiske.» De sier til ham: «Vi blir også med deg.» De gikk ut og steg straks i båten, men den natten fikk de ingenting.
  • Apg 18:3 : 3 Fordi de hadde samme håndverk, ble han boende hos dem og arbeidet; for de var teltmakere av yrke.
  • Apg 20:34-35 : 34 Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg. 35 I alt har jeg vist dere at slik skal vi, ved å arbeide, ta oss av de svake, og huske de ord Herren Jesus selv sa: «Saligere er det å gi enn å få.»
  • 1 Kor 9:6 : 6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
  • 1 Tess 2:9 : 9 For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
  • 2 Tess 3:8 : 8 Vi åt heller ikke brød gratis fra noen; nei, i slit og møye, natt og dag, arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere.
  • 1 Tim 6:6 : 6 Ja, gudsfrykt sammen med nøysomhet er en stor vinning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Profetdisiplene sa til Elisa: Se, stedet der vi bor her hos deg, er for trangt for oss.

  • 83%

    3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.

    4Så gikk han med dem. De kom til Jordan og begynte å felle trær.

    5Mens en av dem felte en bjelke, falt jernet i vannet. Han ropte og sa: Å, min herre! Den var lånt!

  • 75%

    1Da Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.

    2Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.

    3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Vær stille.

    4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.

    5Profetdisiplene i Jeriko gikk fram til Elisja og sa: Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg? Han svarte: Også jeg vet det. Ti stille.

    6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.

    7Femti mann av profetdisiplene gikk av sted og stilte seg imot dem på avstand, mens de to sto ved Jordan.

    8Da tok Elia kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de to gikk over på tørr grunn.

    9Da de var kommet over, sa Elia til Elisja: Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg. Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd.

  • 10La oss mure et lite takkammer og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham. Når han kommer til oss, kan han ta inn der.»

  • 71%

    2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»

    3Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»

  • 71%

    13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.

    14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.

    15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

    16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.

  • 16Salomo talte opp alle de fremmede mennene som var i Israels land, etter opptellingen som David, hans far, hadde foretatt. Det ble funnet hundre og femti tusen, tre tusen seks hundre.

  • 13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.

  • 19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.

  • 1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.

  • 8Dra opp i fjellet, hent tømmer og bygg huset, så vil jeg ha behag i det og bli æret, sier Herren.

  • 8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»

  • 69%

    18Da de kom tilbake til ham, han var da blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?

    19Men byens menn sa til Elisja: Se, byen ligger godt til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.

  • 13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

  • 12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.

  • 5Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!

  • 68%

    11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»

    12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

    13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.

  • 25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.

  • 2Da kom Herrens ord til ham:

  • 1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet! Ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.

  • 15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.

  • 21Innbyggere fra den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå, la oss gå for å søke Herrens velvilje og for å søke Herren over hærskarene. Jeg vil gå, jeg også.

  • 26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?

  • 6Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: Skal jeg dra til Ramot i Gilead for å føre krig, eller la være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.

  • 9Se, til tømmerhoggerne som feller trærne, har jeg gitt til dine tjenere: tjue tusen kor knust hvete, tjue tusen kor bygg, tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje.

  • 5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk og slo seg ned ved Kerit-bekken, som er øst for Jordan.

  • 8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.

  • 5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.

  • 21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?

  • 7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.

  • 3Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.

  • 31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.