5 Mosebok 3:25
La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.
La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon.
La meg få dra over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.
La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!
La meg, ber jeg dere, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.
Jeg ber deg, la meg dra over, og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det gode fjellet, og Libanon.
La meg, vær så snill, gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det gode fjellet og Libanon.
La meg få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellet og Libanon.
La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.
«Jeg ber deg, la meg krysse over, så jeg kan se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det deilige fjellet og Libanon.
La meg, jeg ber deg, krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det fine fjellet og Libanon.
‘Please let me cross over and see the good land on the other side of the Jordan—that fine hill country and Lebanon.’
La meg gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon.’
Kjære, lad mig fare over, og lad mig see det gode Land, som er der over Jordanen, dette gode Bjerg og Libanon.
I pray thee, let me go over, and see the good land that is beyond Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
La meg, jeg ber deg, gå over og se det gode landet som ligger bortenfor Jordan, det gode fjellet og Libanon.
I pray you, let me cross over and see the good land that is beyond the Jordan, that good hill country, and Lebanon.
I pray thee, let me go over, and see the good land that is beyond Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
La meg, om jeg kan få gå over og se det gode landet bortenfor Jordan, det gode fjellet og Libanon.
La meg få krysse over, jeg ber deg, og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjell-landet og Libanon.
La meg gå over og se det gode landet bortenfor Jordan, det skjønne fjellet og Libanon.
La meg gå over, Herre, og se det gode landet på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet, ja, Libanon.
let me goo ouer ad se the good londe that is beyonde Iordayne, that goodly hye contre and Libanon.
O let me go & se yt good londe beyonde Iordane, yt goodly hye countre, and Libanus.
I pray thee let me go ouer & see the good land that is beyond Iorden, that goodly mountaine, and Lebanon.
I pray thee let me go ouer, and see the good lande that is beyonde Iordane, that goodly mountayne, & Libanon.
I pray thee, let me go over, and see the good land that [is] beyond Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
Please let me go over and see the good land that is beyond the Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
Let me pass over, I pray Thee, and see the good land which `is' beyond the Jordan, this good hill-country, and Lebanon.
Let me go over, I pray thee, and see the good land that is beyond the Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
Let me go over, I pray thee, and see the good land that is beyond the Jordan, that goodly mountain, and Lebanon.
Let me go over, O Lord, and see the good land on the other side of Jordan, and that fair mountain country, even Lebanon.
Please let me go over and see the good land that is beyond the Jordan, that goodly mountain, and Lebanon."
Let me please cross over to see the good land on the other side of the Jordan River– this good hill country and the Lebanon!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord og sør og øst, og se med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.
21Men Herren ble vred på meg for deres skyld og svor at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, på Nebo-fjellet i Moabs land, som ligger rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom.
5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
1Moses gikk opp fra Moabs sletter til Nebo-fjellet, toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren lot ham se hele landet: Gilead, helt til Dan,
2hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land, helt til havet i vest,
23Den gangen bønnfalt jeg Herren og sa:
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger og mektige kraftgjerninger som dine?
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
17La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt:
18Da sa han: La meg få se din herlighet.
17Dessuten Arabadalen, Jordan og grensen fra Kinneret og helt til Arabasjøen, Saltsjøen, under Pisgas skråninger, mot øst.
3Hvert sted dere setter foten, har jeg gitt dere, slik jeg talte til Moses.
4Fra ørkenen og Libanon og helt til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.
13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
4Herren sa til ham: Dette er landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: ‘Din ætt vil jeg gi det.’ Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
2Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
52Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
50Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan, ved Jeriko, og sa:
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og landet som du har gitt oss, slik du med ed lovte våre fedre, et land som flyter av melk og honning.
31For dere skal krysse Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
25De tok med seg av landets frukt i hendene, bar den ned til oss og kom med melding til oss. De sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
12Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
16Dette er i samsvar med alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke mer høre Herren min Guds røst og ikke lenger se denne store ilden, så jeg ikke dør.»
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell.
17Jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts nød til kanaaneernes land, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.
11Se, Herrens paktkiste – hele jordens Herre – går foran dere ut i Jordan.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
8Har Herren behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
22La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
19Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.