4 Mosebok 14:17
La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt:
La nå, Herre, din kraft vise seg stor, slik du har sagt:
Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:
Så la nå min Herres kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:
Og nå, jeg ber deg, la Herrens kraft være stor, slik som du har talt og sagt,
Og nå ber jeg deg, la min Herre bli stor i kraft, slik som du har talt,
Så la nå, kjære Herre, din kraft bli stor, slik du har talt og sagt:
Nå, Herre, måtte din makt vise seg stor, slik du talte og sa:
Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
«Og nå, jeg ber deg: la min Herres makt være stor, slik du har talt, og sagt... »
Så la nå makten til min Herre bli stor, slik du har talt og sagt:
«La nå, Herren, din kraft bli stor, slik du har sagt:
Now may the Lord's strength be displayed, just as you have declared:
Så la nå, jeg ber deg, Herrens kraft bli stor, slik du har talt, og si:
Og nu, Kjære, lad Herrens Kraft blive stor, saasom du haver talet og sagt:
And now, I beseech thee, let the power of my Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
And now, I beseech you, let the power of my Lord be great, according as you have spoken, saying,
And now, I beseech thee, let the power of my Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
La derfor, vær så snill, kraften fra Herren bli stor, slik som du har talt og sagt:
Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt:
Så la nå, ber jeg deg, Herrens kraft være stor, slik du har talt, da du sa:
Herre, la din makt være stor, slik du har sagt:
So now lat the power of my Lord be greate acordynge as thou hast spoken sayenge:
So let the power of the LORDE now be greate, acordinge as thou hast spoken and sayde:
And now, I beseech thee, let the power of my Lorde be great, according as thou hast spoken, saying,
And nowe I beseche thee, let the power of my Lord be great, accordyng as thou hast spoken, saying:
And now, I beseech thee, let the power of my Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
Now please let the power of the Lord be great, according as you have spoken, saying,
`And now, let, I pray Thee, the power of my Lord be great, as Thou hast spoken, saying:
And now, I pray thee, let the power of the Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
And now, I pray thee, let the power of the Lord be great, according as thou hast spoken, saying,
So now, may my prayer come before you, and let the power of the Lord be great, as you said:
Now please let the power of the Lord be great, according as you have spoken, saying,
So now, let the power of my Lord be great, just as you have said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herren er sen til vrede og rik på miskunn, han tilgir skyld og opprør, men lar ikke den skyldige være ustraffet. Han lar fedrenes skyld ramme barna, i tredje og fjerde slektsledd.
19Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har båret dette folket fra Egypt og til nå.
20Herren sa: Jeg tilgir, som du har sagt.
23Den gangen bønnfalt jeg Herren og sa:
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger og mektige kraftgjerninger som dine?
25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
10La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
9Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
15Da talte Moses til Herren og sa:
18Da sa han: La meg få se din herlighet.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
15Dreper du nå dette folket som én mann, vil de folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
27Må du nå ha behag i å velsigne din tjeners hus, så det alltid står for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og velsignet skal det være for evig.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.
13Men han sa: Å, Herre, send den du vil sende!
15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
17Og nå, tilgi, jeg ber, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare må fjerne denne døden fra meg.
26Jeg ba til Herren og sa: «Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har løst ut ved din store makt, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.»
5Og jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort denne store gjerningen for å gjøre alle de store ting kjent.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
32Men tilgi nå deres synd! Hvis ikke, så stryk meg heller ut av boken du har skrevet.
1Herren talte til Moses og sa:
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
17talte Herren til meg og sa:
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
29Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.
23Herren sa til Moses: «Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.»
16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
1Herren talte til Moses og sa:
22Ingen av de mennene som har sett min herlighet og mine tegn som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har lyttet til min røst,
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:
14«La meg være, så vil jeg utslette dem og stryke ut navnet deres under himmelen. Men av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og mer tallrikt enn dette.»
1Og Herren sa til Moses:
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
17Herren talte til Moses og sa:
76La din miskunn være min trøst, slik du har sagt til din tjener.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
7Still dere nå opp, så vil jeg gå i rette med dere for HERRENS ansikt om alle HERRENS rettferdige gjerninger som han har gjort mot dere og fedrene deres.