1 Kongebok 8:26
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
Og nå, Israels Gud, la, ber jeg, det ordet du talte til din tjener David, min far, bli stadfestet.
La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
Sa la na, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du talte til din tjener David, min far.
Så la nå, Israels Gud, dine ord være sanne, dem du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la det ordet stadfestes, som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, O Gud av Israel, la ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David, min far.
La nå, Herre, Israels Gud, ditt ord være sant som du talte til din tjener David, min far.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
«Og nå, o Gud av Israel, la ditt ord, jeg ber deg, bli bekreftet, slik du talte til din tjener David, min far.»
Og nå, Israels Gud, la ditt ord bli sannhet, det ordet du talte til din tjener David, min far.
Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
'Now therefore, God of Israel, confirm the word that You have spoken to Your servant, my father David.'
Så la nå ditt løfte til din tjener David, min far, bli sannhet.
Og nu, Israels Gud! Kjære, lad dit Ord være sandt, som du talede til din Tjener David, min Fader.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
And now, O God of Israel, let your word, I pray you, be verified, which you spoke to your servant David my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
Så la det nå bli oppfylt, jeg ber Deg, Herre, Israels Gud, Ditt ord som Du har talt til Din tjener, David, min far.
Nå, Israels Gud, la det bli bekreftet, jeg ber deg, det ord som du har talt til din tjener David, min far.
Så nå, Gud i Israel, er det min bønn at du vil realisere ditt ord som du sa til din tjener David, min far.
Now thou God of Israel, let yi worde be verified, which thou hast promysed vnto my father Dauid thy seruaunt.
And nowe, O God of Israel, I pray thee, let thy worde be verified, which thou spakest vnto thy seruant Dauid my father.
And now O God of Israel, let thy word be verified which thou spakest vnto thy seruaunt Dauid my father.
And now, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, God of Israel, Please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
`And now, O God of Israel, let it be established, I pray Thee, Thy word which Thou hast spoken to Thy servant, David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
Now therefore, O God of Israel, let thy word, I pray thee, be verified, which thou spakest unto thy servant David my father.
So now, O God of Israel, it is my prayer that you will make your word come true which you said to your servant David, my father.
"Now therefore, God of Israel, please let your word be verified, which you spoke to your servant David my father.
Now, O God of Israel, may the promise you made to your servant, my father David, be realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
16Og nå, Herren, Israels Gud: Hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: ‘Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
18Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
23Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede – du som holder pakten og miskunnen mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham da du sa: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.
26Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode om din tjener.
29Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
24Da skal det bli stadfestet, og navnet ditt skal bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
27Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet hvor du har sagt: Mitt navn skal være der, så du hører bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
20Herren har stadfestet det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted, jeg sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
21Der har jeg gjort i stand et sted for kisten, der Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
4Da vil Herren stadfeste det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner holder sin vei, så de vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en av din slekt på Israels trone.’
11Nå, min sønn: Må Herren være med deg, så du lykkes og bygger Herrens, din Guds, hus, slik han har talt om deg.
8Salomo sa til Gud: Du har vist min far David stor godhet og gjort meg til konge etter ham.
9Nå, Herren Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
10Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa. Jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud.
17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
7Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.
40Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sjeba, alle Salomos dager.
5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.
59Må disse ordene av meg, som jeg har bedt for Herrens ansikt, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han fører sin tjeners rett og sitt folk Israels rett, sak for sak, hver dag.
19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
12Dette huset som du bygger: Hvis du vandrer etter mine forskrifter, gjør etter mine lover og holder alle mine bud så du følger dem, da vil jeg oppfylle mitt ord for deg, det jeg talte til din far David.
18da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som hersker i Israel.
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører dem hver gang de roper til deg.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
7Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»