2 Samuelsbok 7:19
Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskers skikk, Herre Gud?
«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
Og dette var ennå for lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Er dette menneskets vis, Herre Gud?
Og dette var enda lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjener for en fjern framtid, og dette er vilkåret for mennesket, Herre Gud.
Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?
Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om tilstanden til huset mitt for din tjener for en lang tid fremover. Og er dette menneskers måte, Herre Gud?
For halvparten av dette var lite i dine øyne, Herre Gud. Du har snakket om din tjeners hus langt inn i fremtiden, og dette er loven for mennesker, Herre Gud.
Og som om dette skulle være lite i dine øyne, Herre Gud, har du også talt om din tjeners framtidige hus. Dette er menneskets lov, Herre Gud!
Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en fjern framtid. Og er dette menneskets vei, Herre Gud?
«Dette er ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om ditt tjenerhus for en lang framtid. Er ikke dette slik mennesker er, Herre Gud?
Og dette var likevel en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en fjern framtid. Og er dette menneskets vei, Herre Gud?
Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
And yet this was a small thing in your eyes, O Lord GOD. You have also spoken of your servant's house for a long time to come, and this is instruction for mankind, O Lord GOD!
Som om dette var lite i dine øyne, Herre Gud, talte du også om din tjeners hus for en fjern fremtid. Og dette er åpenbaringen til mennesket, Herre Gud.
Men dette var endnu lidet agtet for dine Øine, Herre, Herre! saa du talede ogsaa til din Tjeners Huus i det Fjerne; og er dette et Menneskes Skik, Herre, Herre?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord GOD; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come. And is this the manner of man, O Lord GOD?
Og dette var ennå en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus langt fremover. Dette er da menneskets vesen, Herre Gud?
And this was yet a small thing in your sight, O Lord GOD; but you have spoken also of your servant's house for a great while to come. And is this the manner of man, O Lord GOD?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord GOD; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come. And is this the manner of man, O Lord GOD?
Dette var enda for lite i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; og dette etter menneskelige forhold, Herre Gud!
Og enda er dette lite i dine øyne, Herre Gud, for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Og dette er menneskets lov, Herre Gud.
Og dette var enda en liten ting i dine øyne, O Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for lang tid fremover; dette, også, etter menneskers skikk, O Herre Gud!
Og dette var bare en småting for deg, Herre Gud; men du har også talt om den fjerne fremtid for din tjeners hus, Herre Gud!
This O LORDE God hast thou thoughte to litle also, but hast spoken of the house of thy seruaunt yet loge for to come. O LORDE God, is that the lawe of men?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord God, therefore thou hast spoken also of thy seruants house for a great while: but doth this apperteine to man, O Lord God?
And this was yet a small thing in thy sight O Lorde God: but thou hast spoken also of thy seruauntes house for a great whyle: but doth this appertayne to man, O Lorde God?
And this was yet a small thing in thy sight, O Lord GOD; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come. And [is] this the manner of man, O Lord GOD?
This was yet a small thing in your eyes, Lord Yahweh; but you have spoken also of your servant's house for a great while to come; and this [too] after the manner of men, Lord Yahweh!
And yet this `is' little in Thine eyes, Lord Jehovah, and Thou dost speak also concerning the house of Thy servant afar off; and this `is' the law of the Man, Lord Jehovah.
And this was yet a small thing in thine eyes, O Lord Jehovah; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come; and this `too' after the manner of men, O Lord Jehovah!
And this was yet a small thing in thine eyes, O Lord Jehovah; but thou hast spoken also of thy servant's house for a great while to come; and this [too] after the manner of men, O Lord Jehovah!
And this was only a small thing to you, O Lord God; but your words have even been about the far-off future of your servant's family, O Lord God!
This was yet a small thing in your eyes, Lord Yahweh; but you have spoken also of your servant's house for a great while to come; and this after the way of men, Lord Yahweh!
And you didn’t stop there, O LORD God! You have also spoken about the future of your servant’s family. Is this your usual way of dealing with men, O Sovereign LORD?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort denne store gjerningen for å gjøre alle de store ting kjent.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal være trygg for evig.
17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.
26Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
28Og nå, Herre Gud, du er Gud, og dine ord er sannhet, og du har talt dette gode om din tjener.
29Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan stå for alltid for ditt ansikt. For du, Herre Gud, har talt, og ved din velsignelse skal din tjeners hus være velsignet til evig tid.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
24Da skal det bli stadfestet, og navnet ditt skal bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.
26Og nå, Herre, du er Gud, og du har talt dette gode ordet om din tjener.
27Må du nå ha behag i å velsigne din tjeners hus, så det alltid står for ditt ansikt. For du, Herre, har velsignet, og velsignet skal det være for evig.
6Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
16Og nå, Herren, Israels Gud: Hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: ‘Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
18Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
17Og du, dersom du vandrer for mitt ansikt slik som din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham da du sa: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.
27Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
7Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.
7Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
8Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
8Jeg gav deg din herres hus og din herres koner i din favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus. Og var det for lite, ville jeg ha gitt deg både det ene og det andre i tillegg.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
10Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av ham og vender ditt hjerte mot ham,
7Og nå, Herren min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er ung og uerfaren; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og komme inn.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
7Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»