4 Mosebok 21:22
La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
La oss få dra gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå inn på åkre eller vinmarker, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har kommet gjennom grensene dine.
«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»
La meg dra gjennom ditt land. Vi vil ikke bøye av inn på åkrer eller i vingårder. Vi vil ikke drikke vann av brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi er kommet gjennom ditt område.
«La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
La meg reise gjennom landet ditt. Vi vil ikke snu inn i åkrene eller vingårdene. Vi vil ikke drikke av vannet i brønnene. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har passert dine grenser.
"La meg reise gjennom ditt land; vi vil ikke ta inn i feltene eller vinmarkene; vi vil ikke drikke av brønnens vann; men vi vil gå langs kongens vei, helt til vi har passert din grense."
'La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke avvike til åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå på kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
«La oss passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå inn på markene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke av brønnens vann. Vi skal holde oss til kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.»
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
"La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
'Let us pass through your land. We will not turn aside into any field or vineyard, nor drink water from any well. We will travel along the King’s Highway until we pass through your territory.'
'La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke brønnvann. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har krysset ditt land.'
Lad mig gaae igjennem dit Land, vi ville ikke bøie til Ager eller til Viingaard, vi ville ikke drikke Vand af (nogen) Brønd, vi ville drage ad Kongeveien, indtil vi komme igjennem dit Landemærke.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's high way, until we be past thy borders.
La meg få gå gjennom ditt land; vi skal ikke gå inn på jordene eller de vingårdene; vi skal ikke drikke av brønnens vann, men vi skal gå langs kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.
Let me pass through your land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's highway, until we have passed your borders.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's high way, until we be past thy borders.
La meg få passere gjennom ditt land: vi vil ikke ta av mot åkeren eller vingården; vi vil ikke drikke av vannet fra brønnene: vi vil gå langs kongens vei, til vi har passert din grense.
'La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på en åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønnen. Vi skal gå langs kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.
La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi har passert grensen til ditt land.
let vs goo thorow thy londe. we will not turne in to thy feldes nor in to thy vyneyardes nether drynke of the water of the welles: but we will goo alonge by the comon waye vntill we be past thy contre.
Let me go thorow ye lande, we wyl not turne in to ye feldes ner in to the vynyardes: nether will we drynke the water of the welles, ye hye strete wil we go, till we be past the borders of thy countre.
Let me goe through thy land: we wil not turne aside into the fieldes, nor into the vineyardes, neither drinke of the waters of ye welles: we will goe by the kings way, vntill we be past thy countrey.
Let me passe through thy lande, we wyll not turne into the fieldes or vineyardes, neither drynke of the waters of the well: but we wyll go along by the kynges hye way, vntyll we be past thy countrey.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink [of] the waters of the well: [but] we will go along by the king's [high] way, until we be past thy borders.
Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border.
`Let me pass through thy land, we do not turn aside into a field, or into a vineyard, we do not drink waters of a well; in the king's way we go, till that we pass over thy border.'
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me go through your land: we will not go into field or vine-garden, or take the water of the springs; we will go by the highway till we have gone past the limits of your land.
"Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border."
“Let us pass through your land; we will not turn aside into the fields or into the vineyards, nor will we drink water from any well, but we will go along the King’s Highway until we pass your borders.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
19Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
20Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
26Fra ørkenen Kedemot sendte jeg sendebud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord og sa:
27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
28Mat kan du selge meg for penger, så vil jeg spise; og vann kan du gi meg for penger, så vil jeg drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hjertet hans ubøyelig for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
20Men Sihon hadde ikke tillit til Israel og lot dem ikke få gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt, og de slo leir ved Jahas og kjempet mot Israel.
21Da gav Herren, Israels Gud, Sihon og hele hans folk i Israels hånd. De slo dem, og Israel tok i eie hele amorittenes land, de som bodde i det landet.
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt og dro ut i ørkenen for å møte Israel. Han kom til Jahas og gikk til angrep på Israel.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.
32Vi vil gå over som våpenføre for Herren inn i Kanaans land, men vår arvelodd skal bli hos oss på den andre siden av Jordan.»
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien for oss, så kan de speide ut landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå opp og om byene vi kommer til.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.
14men sier: «Nei, vi vil dra til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal sulte etter brød, og der vil vi bo,»
5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
24Bryt opp, dra av sted og gå over Arnon-dalen. Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i din hånd. Begynn å ta det i eie, og gå til krig mot ham.
18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.
7Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene og gadittene og til halve Manasses stamme.
31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
31Israel slo seg ned i amorittenes land.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.