4 Mosebok 20:16
Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
Og vi ropte til HERREN, og han hørte vår røst og sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Og se, vi er i Kadesj, en by ved grensen av ditt land.
'Vi ropte til Herren, og han hørte vår klage. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.'
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
When we cried out to the LORD, he heard our voice, sent an angel, and brought us out of Egypt. Now we are here at Kadesh, a town on the edge of your territory.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
og vi raabte til Herren, og han hørte vor Røst, og sendte en Engel og udførte os af Ægypten; og see, vi ere i Kades, Staden ved det Yderste af dit Landemærke.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
When we cried out to the LORD, He heard our voice and sent an angel and brought us up out of Egypt; now here we are in Kadesh, a city on the edge of your border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
Then we cryed vnto the Lorde and he herde oure voyces and sent an angell and hath fett us out of Egipte. And beholde we are in Cades a citie harde by the borders
And we cryed vnto ye LORDE which herde oure voyce, and sent his angell, & hath brought vs out of Egipte: And beholde, we are at Cades in ye cite without the borders of yi londe.
But when we cried vnto the Lord, he heard our voyce, and sent an Angel, and hath brought vs out of Egypt, and beholde, wee are in the citie Kadesh, in thine vtmost border.
And when we cryed vnto the Lorde, he hearde our voyce, and sent an angell, and hath set vs vp out of Egypt: And beholde, we are in Cades, euen in the vttermost citie of thy border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we [are] in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
and we cry unto Jehovah, and He heareth our voice, and sendeth a messenger, and is bringing us out of Egypt; and lo, we `are' in Kadesh, a city `in' the extremity of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
And the Lord gave ear to the voice of our cry, and sent an angel and took us out of Egypt: and now we are in Kadesh, a town on the edge of your land;
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
So when we cried to the LORD, he heard our voice and sent a messenger, and has brought us up out of Egypt. Now we are here in Kadesh, a town on the edge of your country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din bror: Du vet om all den motgangen som har rammet oss.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss, og de la på oss hardt tvangsarbeid.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst, og han så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor redsel, med tegn og under.
9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra trellehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
23Og oss førte han ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han med ed lovet våre fedre.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til HERREN. Da sendte HERREN Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
4Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
17Jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra Egypts nød til kanaaneernes land, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.
18De skal høre på din røst. Du og Israels eldste skal gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
4Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
8Da sendte Herren en profet til israelittene. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.
21Da skal du si til sønnen din: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
9Du så fedrenes nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
20Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til stedet jeg har gjort i stand.
27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Han trakk også vann for oss og vannet flokken.»
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
20Det var dere Herren tok og førte ut av jernovnen, ut fra Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik det er i dag.
18Han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt og reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle kongerikene som undertrykte dere.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
10Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.