4 Mosebok 20:4
Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
Hvorfor har dere ført HERRENS forsamling inn i denne ørkenen så vi og buskapen vår må dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
Og hvorfor har dere ført HERRENs forsamling inn i denne ødemarken, for at vi og vårt fe skal dø her?
Hvorfor har dere ført Guds menighet ut i denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? Dette virker meningsløst for oss.
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt fe skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen? Skal vi og vårt fe dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, bare for å dø her, vi og dyrene våre?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
Why have you brought the LORD's assembly into this wilderness, for us and our livestock to die here?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
Og hvorfor førte I Herrens Menighed i denne Ørk, at vi skulde der døe, vi og vore Dyr?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet ut i denne ørkenen, for at vi og buskapen vår skulle dø her?
And why have you brought the congregation of the LORD into this wilderness so that we and our livestock should die here?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt fe?
Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
And why have ye brought the assembly of Jehovah into this wilderness, that we should die there, we and our beasts?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Why haue ye brought the congregacion of the Lorde vnto this wildernesse that both we and oure catell shulde dye here?
Wherfore haue ye brought the congregacion of the LORDE in to this wildernesse, yt we shulde dye here with oure catell?
Why haue ye thus brought the Congregation of the Lorde vnto his wildernesse, that both we, and our cattell should die there?
Why haue ye brought the congregation of the Lorde into this wildernesse, that both we and our cattell shoulde dye in it?
And why have ye brought up the congregation of the LORD into this wilderness, that we and our cattle should die there?
Why have you brought the assembly of Yahweh into this wilderness, that we should die there, we and our animals?
and why have ye brought in the assembly of Jehovah unto this wilderness to die there, we and our beasts?
And why have ye brought the assembly of Jehovah into this wilderness, that we should die there, we and our beasts?
And why have ye brought the assembly of Jehovah into this wilderness, that we should die there, we and our beasts?
Why have you taken the Lord's people into this waste, for death to come to us and to our cattle there?
Why have you brought the assembly of Yahweh into this wilderness, that we should die there, we and our animals?
Why have you brought up the LORD’s community into this wilderness? So that we and our cattle should die here?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for korn, ikke for fikentrær, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.»
1Hele Israels menighet brøt opp fra ørkenen Sin, etter sine dagsmarsjer, etter Herrens befaling. De slo leir ved Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
2Da kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er ikke lenge før de steiner meg.
11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
2Det var ikke vann for forsamlingen, og de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
5De talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det finnes verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og hadde brød så vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åker og vingård. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!»
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.
24Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
28«Ellers kan de i landet som du førte oss ut fra, si: ‘Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.’»
12Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
10Moses og Aron samlet forsamlingen foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen til dere?»
21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
5og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
16«Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet som han hadde lovet dem med ed, har han drept dem i ørkenen.»
19De sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
11Moses sa til Herren: «Hvorfor har du gjort ondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
27Hvor lenge skal denne onde menigheten holde på å klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager, de som de frembærer mot meg.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Dersom vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, dør vi.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?
15Han ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen, med giftige slanger og skorpioner, gjennom tørstemark der det ikke finnes vann; han lot vann strømme for deg ut av flintklippen.
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
29I denne ørkenen skal likene deres falle, alle dere som ble mønstret, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
11Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, enda de har sett alle de tegn jeg har gjort blant dem?
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken!
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kranglet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: Er Herren i vår midte eller ikke?
6Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
4Rabbelen som var blant dem, fikk sterk lyst, og også Israels barn begynte igjen å gråte og sa: «Hvem vil gi oss kjøtt å spise?»
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham – for hva er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.