Dommernes bok 2:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut for Herren. De fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte israelittene i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente, gråt og lå kastet ned foran Guds hus, samlet det seg til ham fra Israel en svært stor forsamling av menn, kvinner og barn, for folket gråt sårt.
  • Ordsp 17:10 : 10 En irettesettelse trenger dypere inn i den forstandige enn hundre slag i dåren.
  • Jer 31:9 : 9 Med gråt skal de komme, og med ydmyke bønner vil jeg lede dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sak 12:10 : 10 Jeg vil utøse over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem en ånd av nåde og bønn. Da skal de se opp til meg, ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn og klage bittert over ham som en klager over den førstefødte.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 7:38 : 38 og hun stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å fukte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse som fører til frelse, og som det ikke er noe å angre på; men verdens sorg fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 Klag, sørg og gråt! La latteren deres bli til sorg og gleden til tungsinn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere inn i landet som jeg med ed hadde lovet deres fedre. Og jeg sa: Jeg skal aldri i evighet bryte min pakt med dere.

    2Dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere hørte ikke på min røst. Hva er det dere har gjort?

    3Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort foran dere. De skal bli til torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.

  • 5De kalte stedet Bokim, og der ofret de til Herren.

  • 1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.

  • 4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.

  • 2Folket kom til Betel og ble der til kvelden foran Gud. De løftet stemmen og gråt høyt.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.

    7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.

    8Da sendte Herren en profet til israelittene. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.

  • 72%

    26Da dro alle israelittene og hele folket opp og kom til Betel. De gråt, de ble sittende der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.

    27Israelittene rådførte seg med Herren. For Guds paktsark var der i de dagene.

  • 16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.

  • 17talte Herren til meg og sa:

  • 23En lang tid etter døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte om hjelp, og deres klagerop steg opp til Gud på grunn av arbeidet.

  • 70%

    5Da paktkisten til Herren kom inn i leiren, jublet hele Israel med et veldig rop, og jorden ristet.

    6Filisterne hørte lyden av jubelen og sa: Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.

  • 16Så tok de bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da fikk han medlidenhet med Israels nød.

  • 10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 45Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.

  • 69%

    7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.

    8Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.

  • 15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.

  • 4I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.

  • 3Israelittene ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.

  • 23De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.

  • 6Herrens engel forsikret Josva og sa:

  • 31Da trodde folket. Da de fikk høre at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.

  • 22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.

  • 18Hver gang Herren reiste opp en dommer for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendens hånd så lenge dommeren levde. For Herren ynket seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

  • 2Da sa Herren til meg:

  • 11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene.

  • 4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå mens de gråter, og de skal søke Herren, sin Gud.

  • 4Dette er ordene Herren talte til Israel og til Juda:

  • 21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

  • 10Da ropte de til HERREN og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt HERREN og dyrket baal-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.

  • 16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.

  • 14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til HERREN. Da sendte HERREN Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede svært stor, og det mishaget Moses.