5 Mosebok 1:45

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da kom dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på dere og vendte ikke øret til dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 78:34 : 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig.
  • Hebr 12:17 : 17 Dere vet jo at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist. Han fant ikke noen vei til omvendelse, selv om han søkte den med tårer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med sine våpen, og dere opptrådte overmodig og ville dra opp i fjell-landet.

    42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.

    44Da kom amorittene som bodde i det fjell-landet, dere i møte. De forfulgte dere, slik bier gjør, og slo dere i Se’ir helt til Horma.

  • 76%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred; han sverget og sa:

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 74%

    22Og ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren vred.

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • 32Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken,

  • 46Siden ble dere boende i Kadesj i mange dager, så lenge dere ble der.

  • 18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

  • 4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.

  • 8Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.

  • 72%

    42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.

    43For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere kommer til å falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.

  • 25De murret i teltene sine; de ville ikke lytte til Herrens røst.

  • 2Dere skal ikke slutte pakt med dem som bor i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere hørte ikke på min røst. Hva er det dere har gjort?

  • 40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.

  • 19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 9For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som har ført dem bort, og de skal få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham.

  • 62Dere skal bli bare en liten rest i stedet for å være så mange som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst.

  • 13Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.

  • 15Men hvis dere ikke lyder HERRENS røst, og dere trosser HERRENS ord, da skal HERRENS hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.

  • 13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.

  • 11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.

  • 41Du lot mine fiender vende meg ryggen, og dem som hatet meg, gjør jeg ende på.

  • 17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

  • 21En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»

  • 20Som de folkeslagene Herren lar gå til grunne for dere, slik skal også dere gå til grunne, fordi dere ikke vil høre på Herren deres Guds røst.

  • 7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.

  • 13Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger berge dere.

  • 12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.

  • 21Jeg har kunngjort det for dere i dag, men dere har ikke lyttet til Herren deres Guds røst eller til alt det han sendte meg til dere med.

  • 17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.

  • 5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,

  • 13Fordi det første gangen ikke var dere, brøt Herren, vår Gud, ut mot oss; for vi søkte ham ikke etter forskriften.

  • 21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,

  • 16Og du, be ikke for dette folket! Løft ikke for dem verken rop eller bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg vil ikke høre deg.

  • 27For de vendte seg bort fra ham og aktet ikke på noen av hans veier,

  • 13Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.