Dommernes bok 19:12

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

    14De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.

    15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.

    16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.

    17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen på bytorget. Den gamle mannen spurte: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?

    18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.

    19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og også brød og vin har jeg til meg selv, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe.

    20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du trenger, skal være mitt ansvar. Bare ikke overnatt på torget.

    21Så førte han ham hjem til seg. Han ga eslene fôr, og de vasket føttene og spiste og drakk.

    22Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.

    23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.

    24Se, min jomfrudatter og hans medhustru – dem vil jeg føre ut til dere nå. Dere kan ydmyke dem og gjøre med dem det som synes godt i deres øyne. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.

  • 82%

    9Da gjorde mannen seg klar til å reise, han, medhustruen hans og tjeneren hans. Men svigerfaren, den unge kvinnens far, sa til ham: Se, dagen går mot kveld. Bli her i natt! Se, dagen er snart omme; bli her, så kan du ha det godt. I morgen tidlig kan dere bryte opp og dra av sted, og du kan gå hjem.

    10Men mannen ville ikke bli natten over. Han brøt opp og dro av sted og kom til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par salede esler, og medhustruen hans fulgte ham.

    11Da de var nær Jebus og dagen var langt på hell, sa tjeneren til sin herre: Kom, la oss ta av inn til denne jebusittbyen og overnatte der.

  • 73%

    17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»

    18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»

    19Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»

  • 22La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.

  • 2Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."

  • 73%

    8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.

    9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den fordelt ved lodd.

    10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.

  • 37«Min herre tok meg i ed og sa: ‘Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.’»

  • 70%

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?

    13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

    14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut til krig mot israelittene.

  • 27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.

  • 28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet, reiste seg og dro hjem.

  • 8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.

  • 9Hvis de sier til oss: «Stå stille til vi kommer bort til dere», da blir vi stående hvor vi er og går ikke opp til dem.

  • 18Vi vil ikke vende tilbake til husene våre før Israels barn, hver og en, har fått sin arvelodd.

  • 4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men forgjeves. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.

  • 1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde som fremmed i utkantene av fjelllandet Efraim, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

  • 69%

    30Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.

    31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.

  • 37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?

  • 8Han dro fra byen Betlehem i Juda for å slå seg ned som innflytter der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjellbygd, til Mikas hus, mens han var på reise.

  • 39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»

  • 10Så gikk han en annen vei; han vendte ikke tilbake på den veien han var kommet til Betel.

  • 29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 19Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.

  • 15For Herren din Gud vandrer omkring midt i leiren for å berge deg og gi dine fiender i din hånd; derfor skal leiren være hellig, så han ikke ser noe usømmelig hos deg og vender seg bort fra deg.

  • 6Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet; alt han sier, skjer. La oss nå gå dit, kanskje kan han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.

  • 19Neste morgen brøt israelittene opp og slo leir ved Gibea.

  • 7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»

  • 9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?