Josva 14:12
Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at Anakittene er der, og at byene er store og befestede. Kanskje er Herren med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Dersom Herren er med meg, skal jeg være i stand til å drive dem ut, slik Herren sa.
Gi meg nå dette fjelllandet som Herren talte om den dagen. Du hørte den dagen at det bor anakitter der, og byene er store og befestet. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg driver dem bort, slik Herren har sagt.
Gi meg nå dette fjellet som HERREN talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil HERREN være med meg, og jeg skal drive dem ut, som HERREN har sagt.
Gi meg derfor dette fjellområdet som Herren talte om den dagen. For du hørte at anakittene er der og at byene deres er store og befestede. Kanskje Herren vil hjelpe meg å drive dem ut, slik han har sagt.
Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at Anakim var der, og at byene var store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren sa.
Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
Gi meg nå dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at anakittene er der, og at byene er store og befestet. Kanskje Herren vil være med meg så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt.
"Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen. For du hørte den dagen at anakittene er der og byer store og befestede. Kanskje Herren vil være med meg, så jeg kan drive dem ut, som Herren har sagt."
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg derfor dette fjellet, som Herren talte om den dagen, for du hørte da at anakittene var der, og at byene var store og befestet. Om Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik han har sagt.
"Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
Gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakittene er der, og byene er store og befestet. Kanskje Herren er med meg, så jeg kan drive dem bort, slik Herren sa.
So now give me this hill country the LORD promised me on that day. You yourself heard then that the Anakim are there and their cities are large and fortified. Perhaps the LORD will be with me, and I will drive them out as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren talte om den dagen, for du hørte selv den dagen at Anakim er der, og at byene er store og befestede. Kanskje vil Herren være med meg, og jeg vil drive dem ut, slik Herren har sagt.'
Saa giv mig nu dette Bjerg, som Herren talede om paa den samme Dag; thi du hørte paa den samme Dag, at de Anakim ere der, og (der) ere store (og) faste Stæder, maaskee Herren vil være med mig, at jeg kan fordrive dem, saasom Herren haver sagt.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellet som Herren snakket om den dagen, for du hørte den dagen hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, of which the LORD spoke in that day; for you heard in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fortified; if so the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byer store og befestede: det kan være at Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, slik Herren har sagt.
Så gi meg nå dette fjellandet som Herren talte om den dagen, for du hørte den dagen at Anakim er der med store, befestede byer; om Herren er med meg, skal jeg drive dem ut, som Herren har sagt."
Gi meg nå dette fjellandet, slik Herren talte den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og byene store og befestede. Det kan hende Herren vil være med meg, og jeg skal drive dem ut, som Herren har sagt.
Gi meg derfor dette fjellandet som Herren talte om den gang; for du hørte om det da, hvordan anakittene var der, og store befestede byer: det kan hende at Herren vil være med meg, og jeg vil kunne ta deres land, som Herren sa.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims were there, and that the cities were great and fenced: if so be the LORD will be with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Geue me now therfore this mountayne, wherof the LORDE spake in that daye, and thou herdest it the same daye: for now the Enakims dwell theron, and it hath greate and stronge cities: yf happly the LORDE wyl be with me, that I maye dryue the out, as he hath sayde.
Nowe therefore giue me this mountaine whereof ye Lord spake in that day (for thou heardest in that day, how the Anakims were there, & the cities great and walled) if so be the Lord will be with me, that I may driue them out, as the Lord said.
Nowe therfore geue me this mountaine wherof the lorde spake in that day (for thou heardest in that day, howe the Anakims were there, and the cities great and walled,) If the Lorde will be with me, and I shalbe able to dryue them out, as the Lorde sayde.
Now therefore give me this mountain, whereof the LORD spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakims [were] there, and [that] the cities [were] great [and] fenced: if so be the LORD [will be] with me, then I shall be able to drive them out, as the LORD said.
Now therefore give me this hill-country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke.
`And now, give to me this hill-country, of which Jehovah spake in that day, for thou didst hear in that day, for Anakim `are' there, and cities, great, fenced; if so be Jehovah `is' with me, then I have dispossessed them, as Jehovah hath spoken.'
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
Now therefore give me this hill-country, whereof Jehovah spake in that day; for thou heardest in that day how the Anakim were there, and cities great and fortified: it may be that Jehovah will be with me, and I shall drive them out, as Jehovah spake.
So now, give me this hill-country named by the Lord at that time; for you had an account of it then, how the Anakim were there, and great walled towns: it may be that the Lord will be with me, and I will be able to take their land, as the Lord said.
Now therefore give me this hill country, of which Yahweh spoke in that day; for you heard in that day how the Anakim were there, and great and fortified cities. It may be that Yahweh will be with me, and I shall drive them out, as Yahweh spoke."
Now, assign me this hill country which the LORD promised me at that time! No doubt you heard at that time that the Anakites live there in large, fortified cities. But, assuming the LORD is with me, I will conquer them, as the LORD promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
14Derfor ble Hebron Kalebs, Jefunnes sønn, kenisitten, til arv, til denne dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
15Hebron het tidligere Kirjat-Arba; Arba var den største mannen blant Anakittene. Og landet fikk ro fra krig.
20De ga Kaleb Hebron, slik Moses hadde sagt. Han drev derfra bort de tre Anak-sønnene.
13Til Kaleb, Jefunnes sønn, ga han en del midt blant Judas sønner, etter Herrens ord til Josva: Kirjat-Arba – Arbas by, far til Anak – det er Hebron.
14Kaleb drev bort Anakittenes tre sønner derfra: Sjesjaj, Ahiman og Talmai, Anaks etterkommere.
15Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir; navnet Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
16Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, vil jeg gi min datter Aksa til kone.
11Jeg er fremdeles i dag like sterk som den dagen Moses sendte meg ut. Min kraft den gang er som min kraft nå, til krig og til å gå ut og komme inn.
11De gav dem Kirjat-Arba—oppkalt etter Arba, stamfar til Anak; det er Hebron—i fjellandet i Juda, med beitemarkene rundt.
12Men byens mark og landsbyene rundt ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
7Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å speide ut landet. Jeg kom tilbake med et svar etter mitt hjertes overbevisning.
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Dessuten så vi også etterkommere av Anak der.
29Amalekittene bor i Negev; hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet; og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.
30Da fikk Kaleb folket til å tie for Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta landet i eie, for vi skal helt sikkert makte det.
36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
56Til Gershons sønner, fra familien i halvparten av Manasses stamme: Golan i Basan med beitemarkene rundt og Asjtarot med beitemarkene rundt.
18For fjelllandet skal bli ditt; selv om det er skog, skal du rydde det, og dets yttergrenser skal bli dine. For du skal drive kanaanittene ut, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.
24Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han fulgte meg helhjertet – ham vil jeg føre inn i landet han gikk inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.
25Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
15Hun sa til ham: Gi meg en gave! Du har gitt meg land i Negev; gi meg også vannkilder. Da ga Kaleb henne de øvre kildene og de nedre kildene.
6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
23Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»
12Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
3til kanaanittene i øst og vest, til amorittene, hittittene, perisittene og jebusittene i fjellandet, og til hivittene ved Hermons fot i landet Mispa.
25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
1Hør, Israel! I dag skal du gå over Jordan for å komme inn og ta i eie folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestet, med murer høye opp til himmelen.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: Hvem kan stå seg mot anakittene?
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
11Hold det jeg i dag befaler deg! Se, jeg vil drive ut foran deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
21På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellandet: fra Hebron, fra Debir, fra Anab, fra hele fjellandet i Juda og fra hele fjellandet i Israel. Sammen med byene deres viet Josva dem til utslettelse.
15Josva sa til dem: Er du et tallrikt folk, så dra opp i skogen og rydd deg plass der i landet til perisittene og refaittene, for Efraims fjellland er for trangt for deg.
16Da sa Josefs sønner: Fjelllandet er ikke nok for oss, og alle kanaanittene som bor i dallandet, både de ved Bet-Sjean med småstedene rundt og de i Jisreeldalen, har jernvogner.
8i fjellandet, i lavlandet, i Arabasletten, i skråningene, i ørkenen og i Negev: hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
38Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.
12uten Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de fulgte Herren fullt og helt.
28Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der.
19For Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
6Fra Judas stamme: Kaleb, Jefunnes sønn.
22De gikk opp gjennom Negev og kom til Hebron. Der var Ahiman, Sjesjai og Talmai, etterkommere av Anak. Hebron ble bygd sju år før Soan i Egypt.
9De svarte: Stå opp, så drar vi mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille; vær ikke late—dra av sted, gå inn og ta landet i eie.
7Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
19Hun sa: Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg land i Negev, gi meg også kilder. Så ga han henne de øvre og de nedre kildene.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, på Nebo-fjellet i Moabs land, som ligger rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom.