5 Mosebok 1:38

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 3:28 : 28 Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.
  • 5 Mos 31:7-8 : 7 Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.» 8 Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.
  • 4 Mos 14:30 : 30 Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide landet.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt om dem: De skal dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 4 Mos 27:18-23 : 18 Herren sa til Moses: Ta deg Josva, Nuns sønn, en mann som har ånd i seg, og legg hånden din på ham. 19 Still ham fram for Eleasar presten og for hele menigheten, og gi ham pålegg for øynene på dem. 20 Gi ham noe av din verdighet, så hele Israels menighet vil lyde ham. 21 Han skal tre fram for Eleasar presten, som skal søke avgjørelse for ham ved Urim for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de komme inn, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten. 22 Moses gjorde som Herren hadde befalt ham. Han tok Josva og stilte ham fram for Eleasar presten og for hele menigheten. 23 Han la hendene sine på ham og ga ham pålegg, slik Herren hadde talt ved Moses.
  • 2 Mos 17:9-9 : 9 Moses sa til Josva: Velg ut menn for oss og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden. 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham og kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. 11 Når Moses løftet hånden, fikk Israel overtaket; og når han lot den synke, fikk Amalek overtaket. 12 Men Moses’ hender ble tunge. De tok da en stein og la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans holdt seg støe til solen gikk ned. 13 Slik slo Josva Amalek og hans folk med sverdets egg. 14 Herren sa til Moses: Skriv dette ned som en påminnelse i en bok, og les det for Josva. For jeg vil fullstendig utslette minnet om Amalek under himmelen.
  • 2 Mos 24:13 : 13 Så brøt Moses opp sammen med Josva, hans tjener, og Moses gikk opp til Guds fjell.
  • 2 Mos 33:11 : 11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Deretter vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener, Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
  • 4 Mos 13:8 : 8 Fra Efraims stamme: Hosea, Nuns sønn.
  • 4 Mos 13:16 : 16 Dette er navnene på mennene Moses sendte for å speide i landet. Moses ga Hosea, Nuns sønn, navnet Josva.
  • 5 Mos 31:14 : 14 Herren sa til Moses: «Se, dagene dine er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.» Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.
  • 5 Mos 31:23 : 23 Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»
  • 1 Sam 16:22 : 22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»
  • Ordsp 22:29 : 29 Ser du en som er dyktig i sitt arbeid? Han skal tre fram for konger; han skal ikke tre fram for ubetydelige menn.
  • Jos 1:1 : 1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ medhjelper:
  • Jos 1:6-9 : 6 Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem. 7 Bare vær sterk og svært modig, så du passer nøye på å holde hele den loven som min tjener Moses påla deg. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du ha framgang overalt hvor du går. 8 Denne lovboken skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter på å gjøre alt som står skrevet i den. Da skal du lykkes på dine veier, da skal du ha framgang. 9 Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord og sør og øst, og se med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.

    28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.

  • 85%

    6Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.

    7Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»

    8Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.

  • 23Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»

  • 39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

  • Jos 1:5-6
    2 vers
    81%

    5Ingen skal kunne stå deg imot så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.

    6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.

  • 3Herren din Gud går selv foran deg. Han vil utrydde disse folkene foran deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva går foran deg, slik Herren har sagt.

  • 21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.

  • 8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 77%

    36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.

    37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.

  • 31For dere skal krysse Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.

  • 76%

    9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.

    10Da befalte Josva folkets tilsynsmenn og sa:

    11Gå gjennom leiren og gi folket denne befaling: Gjør i stand mat for dere, for om tre dager skal dere gå over denne Jordan for å komme inn og ta i eie det landet Herren deres Gud gir dere til eiendom.

  • 1Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.

  • 3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

  • Jos 1:1-2
    2 vers
    76%

    1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ medhjelper:

    2Moses, min tjener, er død. Reis deg! Gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til landet som jeg gir dem, Israels barn.

  • 76%

    13Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, påla dere: Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.

    14Konene deres, barna deres og buskapen deres skal bli boende i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere skal gå over, alle de tapre krigerne, væpnet, foran deres brødre og hjelpe dem.

    15Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de får ta landet i eie, det landet Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i besittelse, det som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen.

  • 18Herren sa til Moses: Ta deg Josva, Nuns sønn, en mann som har ånd i seg, og legg hånden din på ham.

  • 30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

  • 18På den tiden bød jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i eie. Alle deres våpenføre menn skal, væpnet, gå i spissen for deres brødre, Israels sønner.

  • 7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?

  • 22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.

  • 1Dette er de områdene som israelittene tok i eie i Kanaans land, de som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenes slekter i Israels stammer fordelte som arv til israelittene.

  • 17Dette er navnene på mennene som skal fordele landet til dere: Elasar, presten, og Josva, Nuns sønn.

  • 49Da de var ferdige med å fordele landet etter grensene, ga Israels sønner en arvelodd til Josva, Nuns sønn, blant dem.

  • 21Og Josva gav jeg påbud den gangen og sa: Dine egne øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene som du går over til.

  • 38For å drive bort for deg folk som var større og mektigere enn du, foran deg, og for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.

  • 18For fjelllandet skal bli ditt; selv om det er skog, skal du rydde det, og dets yttergrenser skal bli dine. For du skal drive kanaanittene ut, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.

  • 25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.

  • 1Hør, Israel! I dag skal du gå over Jordan for å komme inn og ta i eie folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestet, med murer høye opp til himmelen.

  • 9Josva, Nuns sønn, var fylt av visdommens ånd, for Moses hadde lagt hendene sine på ham. Israelittene hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.

  • 8Derfor skal dere holde hele budet som jeg i dag befaler dere, for at dere skal være sterke og komme inn og ta landet i eie, det landet dere går over dit for å ta i eie.

  • 8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.

  • 2Gi israelittene dette påbudet og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med sine grenser.

  • 1Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigsmennene, stå opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt i din hånd kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land.

  • 14Herren sa til Moses: «Se, dagene dine er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.» Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.