5 Mosebok 1:38
Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.
Josva, Nuns sønn, han som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel ta det i eie.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal gi Israel det i arv.
Joshua, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå dit. Oppmuntre ham, for han skal gi Israel arven.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal overlate landet til Israel som arv.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit: oppmuntre ham; for han skal føre Israel til å arve det.
Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn. Styrk ham, for han skal gi Israel arven.
Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn dit. Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve landet.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det.
Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.
Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal føre Israel til arv.
Joshua son of Nun, who stands before you, will enter it. Strengthen him, because he will lead Israel to inherit it.
Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.
Josva, Nuns Søn, som staaer for dit Ansigt, han skal komme der; styrk ham, thi han skal dele det til Arv iblandt Israel.
But Joshua the son of Nun, which stanth before thee, he shall go in thither: encourage him: for he shall cause Israel to inherit it.
Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der: Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å ta det i eie.
But Joshua the son of Nun, who stands before you, he shall go in there. Encourage him, for he shall cause Israel to inherit it.
But Joshua the son of Nun, which standeth before thee, he shall go in thither: encourage him: for he shall cause Israel to inherit it.
Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal gå inn der. Oppmuntre ham, for han skal føre Israel til å ta landet i eie.
Men Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal komme inn der. Styrk ham, for han skal lede Israel til å ta landet i eie.
Josva, sønn av Nun, som står foran deg, han skal dra inn dit: Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve det.
Men Josva, Nuns sønn, din hjelper, han skal gå inn dit. Oppmuntre ham, for han skal lede Israel til deres arv.
But Iosua the sone of Nun which stondeth before the, he shall go in thither. Bolde him therfore for he shall deuyde it vnto Israel.
But Iosua ye sonne of Nun, which stondeth before the, he shal go in thither: Corage him, for he shal deuyde the enheritaunce out vnto Israel.
But Ioshua the sonne of Nun which standeth before thee, he shall go in thither: incourage him: for he shal cause Israel to inherite it.
But Iosuah the sonne of Nun which standeth before thee, he shal go in thyther. Encourage hym therfore: for he shall cause Israel to inherite the lande.
[But] Joshua the son of Nun, which standeth before thee, he shall go in thither: encourage him: for he shall cause Israel to inherit it.
Joshua the son of Nun, who stands before you, he shall go in there: encourage you him; for he shall cause Israel to inherit it.
Joshua son of Nun, who is standing before thee, he goeth in thither; him strengthen thou; for he doth cause Israel to inherit.
Joshua the son of Nun, who standeth before thee, he shall go in thither: encourage thou him; for he shall cause Israel to inherit it.
Joshua the son of Nun, who standeth before thee, he shall go in thither: encourage thou him; for he shall cause Israel to inherit it.
Joshua, the son of Nun, your servant, he will go into the land: say to him that he is to be strong, for he will be Israel's guide into their heritage.
Joshua the son of Nun, who stands before you, he shall go in there: encourage you him; for he shall cause Israel to inherit it.
However, Joshua son of Nun, your assistant, will go. Encourage him, because he will enable Israel to inherit the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord og sør og øst, og se med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.
6Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
7Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
8Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.
23Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»
39Og de småbarna deres som dere sa skulle bli til bytte, og sønnene deres som i dag ikke kjenner godt og ondt, de skal gå inn dit. Til dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.
5Ingen skal kunne stå deg imot så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
6Vær sterk og modig, for du skal la dette folket ta landet i arv, det landet jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.
3Herren din Gud går selv foran deg. Han vil utrydde disse folkene foran deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva går foran deg, slik Herren har sagt.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
8Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det landet som Herren med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
36uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det. Til ham vil jeg gi det landet han har trått på, og til sønnene hans, fordi han helhjertet fulgte Herren.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
31For dere skal krysse Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Da befalte Josva folkets tilsynsmenn og sa:
11Gå gjennom leiren og gi folket denne befaling: Gjør i stand mat for dere, for om tre dager skal dere gå over denne Jordan for å komme inn og ta i eie det landet Herren deres Gud gir dere til eiendom.
1Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ medhjelper:
2Moses, min tjener, er død. Reis deg! Gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til landet som jeg gir dem, Israels barn.
13Husk det ordet som Moses, Herrens tjener, påla dere: Herren deres Gud gir dere ro og har gitt dere dette landet.
14Konene deres, barna deres og buskapen deres skal bli boende i landet som Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere skal gå over, alle de tapre krigerne, væpnet, foran deres brødre og hjelpe dem.
15Inntil Herren lar deres brødre få ro som dere, og også de får ta landet i eie, det landet Herren deres Gud gir dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom og ta det i besittelse, det som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen.
18Herren sa til Moses: Ta deg Josva, Nuns sønn, en mann som har ånd i seg, og legg hånden din på ham.
30Dere skal sannelig ikke komme inn i det landet som jeg med løftet hånd svor å la dere bo i – unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
18På den tiden bød jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet til å ta i eie. Alle deres våpenføre menn skal, væpnet, gå i spissen for deres brødre, Israels sønner.
7Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
1Dette er de områdene som israelittene tok i eie i Kanaans land, de som presten Eleasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenes slekter i Israels stammer fordelte som arv til israelittene.
17Dette er navnene på mennene som skal fordele landet til dere: Elasar, presten, og Josva, Nuns sønn.
49Da de var ferdige med å fordele landet etter grensene, ga Israels sønner en arvelodd til Josva, Nuns sønn, blant dem.
21Og Josva gav jeg påbud den gangen og sa: Dine egne øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle de kongerikene som du går over til.
38For å drive bort for deg folk som var større og mektigere enn du, foran deg, og for å føre deg inn og gi deg deres land som arv, slik det er i dag.
18For fjelllandet skal bli ditt; selv om det er skog, skal du rydde det, og dets yttergrenser skal bli dine. For du skal drive kanaanittene ut, selv om de har jernvogner og selv om de er sterke.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.
1Hør, Israel! I dag skal du gå over Jordan for å komme inn og ta i eie folkeslag som er større og sterkere enn deg, byer store og befestet, med murer høye opp til himmelen.
9Josva, Nuns sønn, var fylt av visdommens ånd, for Moses hadde lagt hendene sine på ham. Israelittene hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
8Derfor skal dere holde hele budet som jeg i dag befaler dere, for at dere skal være sterke og komme inn og ta landet i eie, det landet dere går over dit for å ta i eie.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
2Gi israelittene dette påbudet og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, Kanaans land med sine grenser.
1Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigsmennene, stå opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt i din hånd kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land.
14Herren sa til Moses: «Se, dagene dine er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.» Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.