2 Kongebok 13:20
Elisa døde, og de begravde ham. Ved årsskiftet kom det røverbander fra Moab inn i landet.
Elisa døde, og de begravde ham. Ved årsskiftet kom det røverbander fra Moab inn i landet.
Elisa døde, og de begravde ham. Og moabittiske flokker trengte inn i landet ved begynnelsen av året.
Elisja døde, og de begravde ham. Ved årsskiftet pleide røverbander fra Moab å komme inn i landet.
Elisja døde, og de begravde ham. Moabittiske streifbander kom inn i landet ved årets begynnelse.
Så døde Elisa, og de gravla ham. Nå gikk moabittiske ransmenn inn i landet hver vår.
Og Elisha døde, og de begravde ham. Og en gruppe av moabitter invaderte landet ved årets begynnelse.
Og Elisha døde, og de gravla ham. Og en gruppe moabitter invaderte landet ved årets start.
Elisa døde, og de gravla ham; og Moabs tropper kom inn i landet ved årsskiftet.
Elisja døde og ble begravet. Moabs bander pleide å komme inn i landet hver vår.
Elisja døde og ble begravet. Samtidig som nyttår strømmet moabittiske røverbander inn i landet.
Elisha døde, og de begravde ham. Samtidig gikk moabittene inn i landet ved årets begynnelse.
Elisja døde og ble begravet. Samtidig som nyttår strømmet moabittiske røverbander inn i landet.
Elisha døde, og de begravde ham. Nå pleide moabittiske røverenheter å komme inn i landet ved årstiden.
Elisha died and was buried. Now bands of Moabite raiders used to enter the land every spring.
Elisja døde og ble begravet. Banditter fra Moab kom inn i landet hver vår.
Og Elisa døde, og de begrove ham; og Moabs Tropper kom i Landet, der Aaret gik an.
And Elisha died, and they buried him. And the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
Elisha døde, og de begravde ham. Moabittenes bander invaderte landet ved årets begynnelse.
Elisha died, and they buried him. Now the bands of the Moabites invaded the land at the beginning of the year.
And Elisha died, and they buried him. And the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
Elisha døde, og de begravde ham. Nå invaderte Moabittbandene landet ved årets inngang.
Elisha døde og de begravde ham. Ved årsskiftet kom Moabs tropper til landet.
Elisja døde, og de begravde ham. Nå plyndret moabittiske grupper landet i begynnelsen av året.
Og Elisja døde, og de begravde ham. Nå, om våren pleide væpnede flokker av moabitter ofte å komme og herje landet.
Whan Eliseus was deed and buried, the men of warre of the Moabites fell in to the londe the same yeare.
So Elisha dyed, and they buryed him; certaine bandes of the Moabites came into the land that yeere.
And so Elisa dyed, & they buried him: and the souldiers of the Moabites came into the lande the same yere.
¶ And Elisha died, and they buried him. And the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
Elisha died, and they buried him. Now the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
And Elisha dieth, and they bury him, and troops of Moab come in to the land, at the coming in of the year,
And Elisha died, and they buried him. Now the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
And Elisha died, and they buried him. Now the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
And death came to Elisha and they put his body into the earth. Now in the spring of the year, armed bands of Moabites frequently came, overrunning the land.
Elisha died, and they buried him. Now the bands of the Moabites invaded the land at the coming in of the year.
Elisha died and was buried. Moabite raiding parties invaded the land at the beginning of the year.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.
37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
1Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død.
5Men da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen til den gamle profeten for å sørge over ham og for å begrave ham.
30Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!
31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i graven der Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.
32For det ordet han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene på offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gå i oppfyllelse.
13Joasj la seg til hvile hos fedrene sine, og Jeroboam satte seg på tronen hans. Joasj ble begravd i Samaria sammen med Israels konger.
14Elisa ble syk av den sykdommen han skulle dø av. Da kom Joasj, Israels konge, ned til ham, gråt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!»
15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
17Så døde han, slik Herren hadde sagt ved Elia. Joram ble konge i hans sted i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, for han hadde ingen sønn.
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
9Joahas la seg til hvile hos fedrene sine, og de begravde ham i Samaria. Og Joasj, sønnen hans, ble konge etter ham.
23De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.
15Dagen etter tok han sengeteppet, dyppet det i vann, brettet det over ansiktet hans, og han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
23Ved årets skifte dro arameernes hær opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle lederne i folket blant folket, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
18De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid for ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
14Men nå har Herren talt: Om tre år, slik en leiekar regner årene, blir Moabs herlighet ringe, med all hans store mengde; og det som er igjen, blir lite, helt lite, ikke mektig.
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han helt sikkert kommer til å dø.
1Utsagn om Moab. For i en natt ble Ar i Moab ødelagt, lagt øde; for i en natt ble Kir i Moab ødelagt, lagt øde.
17Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
1Da Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei! For Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
1Deretter kom moabittene og ammonittene, og sammen med dem noen av meunittene, mot Josjafat for å føre krig.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
5Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, etter Herrens ord.
13Asa gikk til hvile hos sine fedre og døde i det førtiførste året av sin regjering.
20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
24Hasael, kongen i Aram, døde, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.