2 Kongebok 9:35

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 31:3 : 3 Er det ikke ulykke for den urettferdige og undergang for dem som gjør urett?
  • Fork 6:3 : 3 Om en mann får hundre barn og lever mange år, ja, selv om dagene i hans år blir mange, men han ikke blir mett av det gode og heller ikke får en grav, da sier jeg: Et dødfødt barn har det bedre enn han.
  • Jes 14:18-20 : 18 Alle folkenes konger, alle sammen, ligger med ære, hver i sin grav. 19 Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik. 20 Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
  • Jer 22:19 : 19 Som et esel skal han bli begravet: dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
  • Jer 36:30 : 30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen i Juda: Ingen av hans ætt skal sitte på Davids trone, og hans lik skal bli kastet ut, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten.
  • Apg 12:23 : 23 Straks slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren, og han ble spist av mark og døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    36Da kom de tilbake og fortalte det. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisre’els jord skal hundene ete Jesabels kjøtt.

    37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisre’els område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.

  • 80%

    33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne ned.

    34Så gikk han inn, spiste og drakk. Deretter sa han: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne! For hun er en kongedatter.

  • 79%

    9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus, og lik Basjas, Ahias sønns, hus.

    10Jesabel skal hundene ete på Jisre’els jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.

  • 73%

    23'Også om Jesabel har Herren talt: Hundene skal spise Jesabel ved vollene i Jisreel.'

    24'Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.'

  • 73%

    30Jehu kom til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.

    31Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Er alt vel, Zimri, din herres morder?

  • 37Kongen døde og ble brakt til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.

  • 72%

    9Da sa Peter til henne: Hvorfor ble dere enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd mannen din, står ved døren, og de skal bære deg ut.

    10Straks falt hun om ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

  • 16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.

  • 72%

    14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og er død.'

    15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta i eie Nabots, jisreelittens, vingård, som han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger; han er død.'

    16Da Akab hørte at Nabot var død, reiste han seg og gikk ned til Nabots vingård, jisreelittens, for å ta den i eie.

  • 15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.

  • 1På den tiden, sier Herren, skal de ta opp knoklene av Judas konger, av deres stormenn, av prestene og av profetene, og av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.

  • 21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.

  • 71%

    29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen til den gamle profeten for å sørge over ham og for å begrave ham.

    30Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!

    31Etter at han hadde begravd ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i graven der Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.

  • 70%

    25Jehu sa til offiseren sin Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot jisreelitten! Husk hvordan du og jeg red sammen etter Ahab, hans far, da Herren uttalte denne dommen over ham:

    26Sannelig, Nabots blod og blodet av hans sønner så jeg i går, sier Herren. Jeg vil gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Nå, ta ham og kast ham på marken, slik Herrens ord lyder.

    27Da Judas konge Ahasja så dette, flyktet han på veien mot Hagehuset. Jehu satte etter ham og sa: Skyt også ham i vognen! De skjøt ham ved stigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.

    28Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav sammen med fedrene i Davidsbyen.

  • 37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

  • 69%

    1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.

    2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'

  • 7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.

  • 18Han sa: La ham være; ingen må flytte på knoklene hans. Så lot de hans knokler være i fred, sammen med knoklene til den profeten som var kommet fra Samaria.

  • 17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.

  • 68%

    17Jeroboams kone brøt opp, dro av sted og kom til Tirsa. Da hun gikk over dørstokken i huset, døde gutten.

    18De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid for ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.

  • 11Jehu slo i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, alle hans stormenn, hans nære venner og hans prester, til han ikke lot noen overlevende bli tilbake.

  • 9Han lette etter Ahasja; de tok ham til fange – han gjemte seg i Samaria – og de førte ham til Jehu og drepte ham. De begravde ham, for de sa: «Han er sønn av Josjafat, han som søkte Herren av hele sitt hjerte.» Og det fantes ingen i Ahasjas hus som hadde styrke til å holde på kongedømmet.

  • 68%

    28brakte hodet hans på et fat og gav det til jenta, og jenta gav det til moren sin.

    29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.

  • 12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.

  • 13Så tok de knoklene deres og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i sju dager.

  • 35Jehu la seg til hvile hos fedrene sine, og de gravla ham i Samaria. Joahas, hans sønn, ble konge etter ham.

  • 2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg fra sine menn, og før ham inn i et indre rom.

  • 27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være! Hun er i bitter nød, og Herren har skjult det for meg og ikke gjort det kjent.»

  • 8Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.

  • 10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne drepte de med sverd. Hun ble et navn til skrekk blant kvinnene, og straffedommer ble fullbyrdet over henne.

  • 22Så snart Joram så Jehu, sa han: Er alt vel, Jehu? Han svarte: Hvordan kan det være vel så lenge din mor Jesabels horerier og mange trolldommer fortsetter?

  • 32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 19'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'

  • 19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.