1 Kongebok 21:19
'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'
'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'
Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du både drept og også tatt i eie? Tal videre og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod – ja, ditt.
Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt den i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod – ja, ditt.
Tal til ham og si: Så sier HERREN: Har du drept og også tatt i eie? Tal til ham og si: Så sier HERREN: På det stedet der hundene slikket Nabots blod, skal hundene slikke ditt blod, ja ditt.
Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og tatt det? Og si også: 'Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»
Og du skal si til ham: Så sier Herren: Har du drept og også tatt besittelse? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet til Nabot, skal hundene slikke ditt blod også.
Si til ham: 'Dette sier Herren: Har du både slått ihjel og tatt eiendom? Dette er Herrens ord: På samme sted som hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt.'»
Si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og si til ham: 'På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'"
Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
Du skal da si til ham: 'Slik sier Herren: Har du drept og samtidig tatt vinmarken?' Og du skal legge til: 'I det sted der hundene slekte Naboths blod, skal hundene slekte ditt blod.'
Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.
Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i besittelse?' Du skal si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
Speak to him and say, “Thus says the LORD: Have you murdered and also taken possession?” Then say to him, “Thus says the LORD: In the place where the dogs licked up Naboth’s blood, the dogs will also lick up your blood—yes, yours.”'
Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie?' Og så skal du si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene også slikke opp ditt blod.'
Og du skal tale til ham og sige: Saaledes sagde Herren: Har du baade ihjelslaget, og tilmed indtaget en Eiendom? fremdeles skal du tale til ham og sige: Saa siger Herren: Paa det Sted, hvor Hundene slikkede Naboths Blod, skulle Hundene slikke dit Blod, (ja) ogsaa dit.
And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith the LORD, Hast thou killed, and also taken possession? And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith the LORD, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick thy blood, even thine.
Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet, og også tatt eiendom? Du skal si til ham: Så sier Herren: På samme sted hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke også ditt blod.
And you shall speak to him, saying, Thus says the LORD, Have you killed, and also taken possession? And you shall speak to him, saying, Thus says the LORD, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick your blood, even yours.
And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith the LORD, Hast thou killed, and also taken possession? And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith the LORD, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick thy blood, even thine.
Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også overtatt eiendommen? Så skal du si til ham: Så sier Herren: På stedet der hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt til eie? Du skal si til ham: Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene også slikke ditt blod, ja ditt.
Si til ham: Så sier Herren: Har du drept en mann og tatt hans arv? Så si til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene slikke ditt blod, ja ditt eget.
and talke thou with him, and speake: Thus sayeth the LORDE: Thou hast slayne, and taken in possession. And thou shalt talke morouer vnto him, and saye: Thus sayeth the LORDE: Euen in the place where the dogges licked vp Naboths bloude, shall the dogges licke thy bloude also.
Therefore shalt thou say vnto him, Thus sayth the Lord, Hast thou killed, and also gotten possession? And thou shalt speake vnto him, saying, Thus sayth the Lorde, In the place where dogs licked the blood of Naboth, shal dogs licke euen thy blood also.
And therfore shalt thou say vnto him, thus sayth the Lorde: Hast thou killed & also gotten possession? And thou shalt speake vnto him, saying, thus sayth the Lord: In the place were dogges licked the blood of Naboth, shall dogges licke euen thy blood also.
And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith the LORD, Hast thou killed, and also taken possession? And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith the LORD, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick thy blood, even thine.
You shall speak to him, saying, Thus says Yahweh, Have you killed and also taken possession? You shall speak to him, saying, Thus says Yahweh, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick your blood, even yours.
and thou hast spoken unto him, saying, Thus said Jehovah, Hast thou murdered, and also possessed? and thou hast spoken unto him, saying, Thus said Jehovah, In the place where the dogs licked the blood of Naboth, do the dogs lick thy blood, even thine.'
And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith Jehovah, Hast thou killed and also taken possession? And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith Jehovah, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick thy blood, even thine.
And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith Jehovah, Hast thou killed and also taken possession? And thou shalt speak unto him, saying, Thus saith Jehovah, In the place where dogs licked the blood of Naboth shall dogs lick thy blood, even thine.
Say to him, The Lord says, Have you put a man to death and taken his heritage? Then say to him, The Lord says, In the place where dogs have been drinking the blood of Naboth, there will your blood become the drink of dogs.
You shall speak to him, saying, 'Thus says Yahweh, "Have you killed and also taken possession?"' You shall speak to him, saying, 'Thus says Yahweh, "In the place where dogs licked the blood of Naboth, dogs will lick your blood, even yours."'"
Say to him,‘This is what the LORD has said:“Haven’t you committed murder and taken possession of the property of the deceased?”’ Then say to him,‘This is what the LORD has said:“In the spot where dogs licked up Naboth’s blood they will also lick up your blood– yes, yours!”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde i byen hans, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om til dem, slik det stod skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
12De ropte ut en faste og satte Nabot i fremste rekke for folket.
13Så kom de to nidingene og satte seg rett imot ham. De vitnet mot Nabot for folket og sa: 'Nabot har forbannet Gud og kongen.' Da førte de ham ut av byen, og de steinet ham med steiner, så han døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og er død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta i eie Nabots, jisreelittens, vingård, som han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger; han er død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, reiste han seg og gikk ned til Nabots vingård, jisreelittens, for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
25Jehu sa til offiseren sin Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot jisreelitten! Husk hvordan du og jeg red sammen etter Ahab, hans far, da Herren uttalte denne dommen over ham:
26Sannelig, Nabots blod og blodet av hans sønner så jeg i går, sier Herren. Jeg vil gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Nå, ta ham og kast ham på marken, slik Herrens ord lyder.
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
21'Se, jeg lar ulykke komme over deg; jeg vil feie bort etterkommerne dine og utrydde hos Akab hver mannlig person i Israel, både frie og bundne.'
22'Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og lik huset til Basja, Ahias sønn, på grunn av den harme du har vakt, og fordi du har fått Israel til å synde.'
23'Også om Jesabel har Herren talt: Hundene skal spise Jesabel ved vollene i Jisreel.'
24'Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.'
38Da de skylte vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene opp blodet hans, og de prostituerte vasket seg der, slik Herren hadde sagt.
36Da kom de tilbake og fortalte det. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisre’els jord skal hundene ete Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisre’els område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.
1Etter dette hendte det at Nabot fra Jisreel hadde en vingård i Jisreel, ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: 'Gi meg vingården din, så den kan bli en kjøkkenhage for meg, for den ligger nær huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingård i stedet; eller, hvis du heller vil, skal jeg betale deg prisen i penger.'
3Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
4Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
6Han svarte henne: 'Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa: Gi meg vingården din for penger, eller om du heller vil, skal jeg gi deg en annen i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
8Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
9I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
11Den av Jeroboam som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise. For Herren har talt.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus, og lik Basjas, Ahias sønns, hus.
10Jesabel skal hundene ete på Jisre’els jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager; i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.'
42Han sa til ham: «Så sier Herren: Fordi du lot slippe fri den mannen som jeg hadde viet til bann, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
13Hasael sa: Hva er vel din tjener, en hund, at han skulle gjøre en så stor ting? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
4Den av Basjas hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,
13men har gått på Israels kongers vei og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive hor, slik Akabs hus gjorde, og du også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
23Herren sa: Fra Basan vil jeg føre dem tilbake, jeg vil føre dem tilbake fra havets dyp,
17'Den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.'
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,
19Og Herren sa: Hvem vil lokke Akab, Israels konge, til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, og den andre sa slik.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»