1 Kongebok 19:13
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elia hørte det, svopte han ansiktet i kappen sin og gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Se, da kom en røst til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og da Elia hørte det, pakket han ansiktet sitt i kappen sin og gikk ut og sto i inngangen til hulen. Og se, der kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Da Elias hørte den, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elias?
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
When Elijah heard it, he wrapped his face in his cloak, went out, and stood at the entrance of the cave. Then a voice came to him, saying, 'What are you doing here, Elijah?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da lød en stemme som sa: «Hva gjør du her, Elia?»
Og det skede, der Elias det hørte, da omsvøbte han sit Ansigt med sin Kappe, og gik ud og stod i Døren paa Hulen; og see, (da kom der) en Røst til ham og sagde: Hvad har du her (at gjøre), Elias?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
And when Elijah heard it, he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And behold, a voice came to him, and said, What are you doing here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med sin kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Og en stemme sa til ham: 'Hva gjør du her, Elia?'
Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen og gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Når Elia hørte det, skjulte han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved huleinngangen. En stemme kom til ham og sa: Hva gjør du her, Elia?
Whan Elias herde that, he couered his face with his cloke, and wente forth, and stode in the dore of the caue. And beholde, there came a voyce vnto him, and sayde: What hast thou here to do Elias?
And when Eliiah heard it, he couered his face with his mantel, and went out, and stoode in the entring in of ye caue: and behold, there came a voyce vnto him, and sayd, What doest thou here, Eliiah?
And when Elias hearde, he couered his face with his mantle, and went out, and stoode in the entring in of the caue: And beholde, there came a voyce vnto him, & said: What doest thou here Elias?
And it was [so], when Elijah heard [it], that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entering in of the cave. And, behold, [there came] a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, there came a voice to him, and said, What are you doing here, Elijah?
and it cometh to pass, at Elijah's hearing `it', that he wrappeth his face in his robe, and goeth out, and standeth at the opening of the cave, and lo, unto him `is' a voice, and it saith, `What -- to thee, here, Elijah?'
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And it was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. And, behold, there came a voice unto him, and said, What doest thou here, Elijah?
And Elijah, hearing it, went out, covering his face with his robe, and took his place in the opening of the hole. And there a voice came to him saying, What are you doing here, Elijah?
It was so, when Elijah heard it, that he wrapped his face in his mantle, and went out, and stood in the entrance of the cave. Behold, a voice came to him, and said, "What are you doing here, Elijah?"
When Elijah heard it, he covered his face with his robe and went out and stood at the entrance to the cave. All of a sudden a voice asked him,“Why are you here, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
10Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
11Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.
14Han svarte: 'Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, Allhærs Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.'
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
13Er det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti mann i hver hule, og jeg forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
7Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
8De sa til ham: Han var kledd i en lodden kappe og hadde et lærbelte om livet. Da sa han: Det er Elia fra Tisjbe.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
10Elia svarte offiseren: Hvis jeg er en Guds mann, skal det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
11Kongen sendte igjen en annen offiser med femti mann. Han tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Skynd deg å komme ned!
12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, skal det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres femti mann. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
19Så gikk han derfra og fant Elisja, Sjafats sønn. Han pløyde med tolv par okser foran seg, og selv gikk han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
36Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.
2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.
11Mens de gikk og snakket sammen, se, da kom det en vogn av ild med hester av ild som skilte dem fra hverandre. Og Elia steg i en stormvind opp til himmelen.
8Da kom Herrens ord til ham:
21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
22Da sa Elia til folket: Jeg alene er blitt igjen som profet for Herren, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
4Derfor, så sier Herren: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
3'Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned; jeg er alene tilbake, og de står meg etter livet.'