2 Kongebok 4:3
Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
Da sa han: Gå ut og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar; lån ikke bare noen få.
Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."
Da sa han: Gå ut og lån kar fra alle dine naboer, tomme kar. Lån ikke for få.
Da sa han: 'Gå og låne tomme kar av alle naboene dine, mange tomme kar, vær ikke nølende.'
Da sa han: "Gå og lån deg kanner fra alle dine naboer, tomme kanner; ikke lån for få.
Så sa han: Gå og lån tomme krukker av alle naboene dine; lån ikke for få.
Da sa han: Gå og lån kar utenfor av alle dine naboer, tomme kar. Ikke spar på antallet.
Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'
Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.
Da sa han: «Gå ut og lån tomme beholdere fra alle dine naboer – ikke bare noen få.»
Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.
Da sa han: «Gå og lån kar utenfra, fra alle naboene dine, tomme kar. Ikke spar på antallet.
Then he said, "Go, borrow empty vessels from all your neighbors. Get as many as you can. Do not gather too few."
Da sa han: 'Gå og lån tomme kar utenfra, fra alle dine naboer. Ikke ta for få.'
Og han sagde: Gak, begjær dig Kar derude fra alle dine Naboer, tomme Kar; du skal ikke lade det blive faa.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, even empty vessels; borrow not a few.
Da sa han: Gå ut og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke få for få.
Then he said, Go, borrow vessels abroad from all your neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, even empty vessels; borrow not a few.
Da sa han: Gå og lån kar ute blant alle dine naboer, tomme kar, ikke få.
Da sa han: 'Gå og lån tomme kar utenfra fra alle dine naboer, ikke bare noen få.
Da sa han: Gå ut og lån tomme kar av alle naboene dine, ikke få.
Da sa han: «Gå til alle naboene dine og samle kanner, mange av dem.»
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, even empty vessels; borrow not a few.
He sayde: Go yi waye, borowe without of all thy neghboures emptye vessels, & that not a fewe,
And he sayde, Goe, and borowe thee vessels abroad of all thy neighbours, emptie vessels, and spare not.
He saide vnto her: Go, and borow vessels for thee of them that are without, euen of all thy neighbours, emptie vessels, and that not a fewe:
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, [even] empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow you vessels abroad of all your neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
And he saith, `Go, ask for thee vessels from without, from all thy neighbours -- empty vessels -- let `them' not be few;
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go out to all your neighbours and get vessels, a very great number of them.
Then he said, "Go, borrow containers from of all your neighbors, even empty containers. Don't borrow just a few.
He said,“Go and ask all your neighbors for empty containers. Get as many as you can.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4«Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.»
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
1En kvinne, en av konene til profetdisiplene, ropte til Elisja: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta de to sønnene mine som slaver.»
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
39En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og plukket derfra villkolokvinter så mange som kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryta med gryteretten; de visste ikke hva det var.
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
1Profetdisiplene sa til Elisa: Se, stedet der vi bor her hos deg, er for trangt for oss.
2La oss gå ned til Jordan, så kan hver av oss hente en bjelke derfra. Så lager vi oss et sted der å bo. Han sa: Gå!
20Han sa: Hent en ny skål til meg og legg salt i den! De kom med den til ham.
1Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
11hus fulle av alle gode ting som du ikke har fylt, uthugde sisterner som du ikke har hugget, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet – og du spiser og blir mett,
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
16Kom man til en haug på tjue mål, var det bare ti; kom man til vinpressen for å øse opp femti mål, ble det bare tjue.
1Slik sier Herren: Gå og kjøp en leirflaske fra pottemakeren, og ta med deg noen av de eldste blant folket og blant prestene.
16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»
1Elisja, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet! Ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
19De karene som blir gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du fullt ut avlevere for Guds ansikt i Jerusalem.
12Herren skal åpne for deg sitt gode forråd, himmelen, og gi landet ditt regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid. Du skal låne ut til mange folk, men selv skal du ikke låne.
8Nei, du skal villig åpne hånden for ham og låne ham raust det han trenger, det han mangler.
10Når du låner ut noe som helst til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant for lånet.
11Du skal bli stående utenfor, og den mannen du låner til, skal bringe pantet ut til deg.
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
2Si nå til folket at hver mann skal be sin nabo og hver kvinne sin nabo om smykker av sølv og gull.
7Jesus sa til dem: «Fyll krukkene med vann.» Og de fylte dem helt til randen.
22Hun ropte på mannen sin og sa: «Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og en eselhoppe. Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake igjen.»
23Han sa: «Hvorfor vil du til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat.» Hun svarte: «Det går bra.»
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
43Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
14Hent vann til beleiringen, styrk dine festninger! Gå inn i leiren, tråkk i mørtelen, grip teglformen.
4Men de kloke tok med seg olje på kannene sammen med lampene.
9Men de kloke svarte: Nei, det blir kanskje ikke nok verken til oss eller dere. Gå heller til dem som selger, og kjøp selv.
22Hver kvinne skal be sin nabo og den som bor som gjest i huset hennes, om gjenstander av sølv og gull og om klær. Dere skal sette dem på sønnene og døtrene deres. Slik skal dere plyndre Egypt.
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Ved denne tiden i morgen skal en sea fint mel koste én sekel og to sea bygg én sekel ved porten i Samaria.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
10Bring hele tienden til forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg i dette, sier Herren over hærskarene, om jeg ikke vil åpne himmelens luker og øse ut velsignelse over dere i overflod.
9Hold øynene på den marken de høster på, og gå etter dem. Se, jeg har pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg. Når du blir tørst, gå til vannkrukkene og drikk av det de unge mennene har øst opp.»
5Mens en av dem felte en bjelke, falt jernet i vannet. Han ropte og sa: Å, min herre! Den var lånt!