2 Kongebok 4:41
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Han sa: "Hent mel!" Han kastet det i gryta og sa: "Øs opp for folket, så de kan spise." Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp for folket, så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
Elisja sa: 'Bring mel!' Han kastet melet i gryten og sa: 'Øs opp og gi det til folket så de kan spise.' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
Men han sa: Da bring mel. Og han kastet det i gryten; og han sa: Hell ut for folket, så de kan spise. Og der var ingen skade i gryten.
Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
Han sa: 'Hent mel!' Kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket, så de kan spise!' Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
Men han sa: «Bring litt mel.» Så kastet han melet i gryten og sa: «Hell opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke noe skadelig i gryten.
Elisha said, 'Get some flour.' He threw it into the pot and said, 'Serve it to the people to eat.' And there was nothing harmful in the pot.
Elisja sa: 'Hent mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket og la dem spise.' Da var det ingenting skadelig i gryten.
Da sagde han: Tager dog Meel hid, og han kastede det i Gryden og sagde: Øs op for Folket, at de maae æde; da var der intet Ondt i Gryden.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
Men han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Hell opp til folket, så de kan spise. Og det var ingenting skadelig i gryten.
But he said, Then bring flour. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
Men han sa: Hent noe mel; han kastet det i gryta og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Og det var ikke lenger noe ondt i gryta.
Elisja sa: 'Hent litt mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Hell opp til folket så de kan spise.' Og det var ingen skade i gryten.
Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
Men han sa: «Hent litt mel.» Han kastet det i gryten og sa: «Server det til folket.» Da var det ingenting farlig i gryten.
Neuertheles he sayde: Brynge meel hither. And he put it in the pot, & sayde: Poure it out for the people, that they maye eate. And then was it not bytter in the pot.
Then he said, Bring meale; hee cast it into the potte, and sayd, Powre out for the people, that they may eate: and there was none euill in the pot.
But he saide: bring meale. And he cast it into the pot, and he saide: Fill for the people, that they may eate. And there was no more harme in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast [it] into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. He cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. There was no harm in the pot.
And he saith, `Then bring ye meal;' and he casteth into the pot, and saith, `Pour out for the people, and they eat;' and there was no evil thing in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Then bring meal. And he cast it into the pot; and he said, Pour out for the people, that they may eat. And there was no harm in the pot.
But he said, Get some meal. And he put it into the pot, and said, Now give it to the people so that they may have food. And there was nothing bad in the pot.
But he said, "Then bring meal." He cast it into the pot; and he said, "Pour out for the people, that they may eat." There was no harm in the pot.
He said,“Get some flour.” Then he threw it into the pot and said,“Now pour some out for the men so they may eat.” There was no longer anything harmful in the pot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett den store gryten på og kok en gryterett til profetdisiplene.»
39En av dem gikk ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og plukket derfra villkolokvinter så mange som kappen hans kunne romme. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryta med gryteretten; de visste ikke hva det var.
40Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
42En mann kom fra Baal-Sjalisja. Han kom til Guds mann med førstefrukter: tjue byggbrød og ferske aks i sekken. Elisja sa: «Gi det til folket, så de får spise.»
43Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Hent, vær så snill, litt vann til meg i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
12Men hun svarte: Så sant Herren, din Gud, lever, jeg har ikke brødkake, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i oljekrukken. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
15Så gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
20Han sa: Hent en ny skål til meg og legg salt i den! De kom med den til ham.
21Han gikk ut til kilden, kastet saltet i og sa: Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Herfra skal det ikke lenger komme død og barnløshet.
19Så vendte han tilbake med ham; han spiste brød i huset hans og drakk vann.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
2Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke med olje.»
3Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Ved denne tiden i morgen skal en sea fint mel koste én sekel og to sea bygg én sekel ved porten i Samaria.
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Rekk meg et kar til!» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.
15Han sa til meg: Se, jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskeavføring, og du skal bake brødet ditt over det.
14Han stakk den i kjelen, gryten, kasserollen eller pannen; alt det gaffelen dro opp, tok presten for seg. Slik gjorde de mot alle israelittene som kom dit til Sjilo.
3Fortell en lignelse om det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på, sett den på, og hell også vann i den.
18Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.
21Så vendte han tilbake fra ham. Han tok et par okser og slaktet dem; med redskapen etter oksene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dagene du ligger på siden – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og oppbevar den for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
18Det gikk som Guds mann hadde talt til kongen: To sea bygg for én sekel og en sea fint mel for én sekel skal det være ved denne tiden i morgen ved porten i Samaria.
23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
12Som en kake av bygg skal du spise det, og du skal bake det over menneskeavføring for øynene på dem.
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
28De hadde med seg senger, fat og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser og ristet korn,
9Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet én sekel, og to sea bygg én sekel, etter Herrens ord.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det, hver etter det han trenger å spise, en omer per hode, etter tallet på personene hos dere. Hver skal ta til dem som er i hans telt.