2 Samuelsbok 13:9
Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
Hun tok en panne og slo dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle mennene bort fra meg. Da gikk alle ut fra ham, hver eneste en.
Så tok hun pannen og anrettet for ham. Men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut herfra. Og alle gikk ut fra ham.
Hun tok pannen og la dem foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: La alle gå ut herfra! Og alle gikk ut.
Tamar tok pannen og satte frem kakene foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Hent bort alle fra meg.' Da gikk alle ut.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: La alle menn gå ut fra meg. Og alle gikk ut.
Og hun tok en panne og stekte dem foran ham; men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Og de gikk ut, en etter en.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle ut fra meg; og alle som var der med ham, gikk ut.
Så tok hun fatet og satte det foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: "La alle gå ut fra meg." Så alle gikk ut fra ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Hun tok en bolle og satte ut kakene foran ham, men han nektet å spise, og Amnon ropte: «Spre dere alle bort fra meg!» Så alle forlot ham.
Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Send alle ut fra meg! Da gikk alle ut.
Da tok hun pannen og satte maten foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'La alle mennene gå ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Then she took the pan and placed the cakes before him, but he refused to eat. Amnon said, 'Send everyone out of here.' So everyone left him.
Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.
Og hun tog Panden og udslog (dem) for hans Ansigt, men han vægrede sig for at æde; da sagde Amnon: Lader hver Mand gaae ud fra mig; og de gik ud fra ham allesammen.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Så tok hun en panne og helte ut kakene for ham, men han nektet å spise. Da sa Amnon: Send alle mennene ut fra meg. Og de gikk ut, hver og en.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Send out all men from me. And every man went out from him.
And she took a pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
Hun tok pannen og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Fjern alle menn fra meg. Og de gikk ut alle sammen.
Så tok hun pannen og helte det ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: 'Send alle ut fra meg.' Så gikk alle ut.
Og hun tok panna og helte dem ut foran ham; men han nektet å spise. Og Amnon sa: Gå ut alle menn fra meg. Og alle gikk ut fra ham.
Hun tok gryten og satte kakene foran ham, men han ville ikke ta dem. Så sa Amnon: "La alle gå ut fra meg." Da gikk alle ut.
And she toke the meece of meate, and poured it out before him: but he wolde not eate.
And she tooke a pan, and powred them out before him, but he would not eat. Then Amnon saide, Cause ye euery man to goe out from me: so euery man went out from him.
And toke a panne, and powred them out before him: but he would not eate. And Amnon saide: Haue out all men from me. And they went all out from him.
And she took a pan, and poured [them] out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, Have out all men from me. They went out every man from him.
and taketh the frying-pan, and poureth out before him, and he refuseth to eat, and Amnon saith, `Take ye out every one from me;' and they go out every one from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. And Amnon said, Have out all men from me. And they went out every man from him.
And she took the cooking-pot, and put the cakes before him, but he would not take them. And Amnon said, Let everyone go away from me. So they all went out.
She took the pan, and poured them out before him; but he refused to eat. Amnon said, "Have all men leave me." Every man went out from him.
But when she took the pan and set it before him, he refused to eat. Instead Amnon said,“Get everyone out of here!” So everyone left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster!
12Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
14Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
15Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
16Men hun sa til ham: Ikke gjør meg enda større urett ved å sende meg bort; det ville være verre enn det du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17Han ropte på sin tjener som betjente ham og sa: Drive denne ut herfra, og lås døren etter henne.
18Hun hadde på seg en fargerik drakt med lange ermer; slik pleide kongens døtre, jomfruene, å kle seg i kapper. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
19Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
6Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
7Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker i hans påsyn og stekte dem.
23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyrede brød.
25Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Samme natt sto de opp og gikk.
1Det skjedde siden at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
40Så østet de opp til mennene for at de skulle spise. Men da de begynte å spise av gryteretten, skrek de og sa: «Død i gryta, Guds mann!» Og de kunne ikke spise.
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
31Så vasket han ansiktet, gikk ut, og han behersket seg og sa: Sett fram maten!
44Da satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
34Så gikk han inn, spiste og drakk. Deretter sa han: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne! For hun er en kongedatter.
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
16Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.
19Han delte ut til hele folket, hele Israels mengde, både menn og kvinner, til hver enkelt: et brød, en daddelkake og en rosinkake. Så gikk hele folket, hver og en, hjem til sitt.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.
3Men han bad inntrengende, og de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han gjorde i stand et gjestebud for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.
8Men Guds mann sa til kongen: Selv om du ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.
30Så gjorde han et gjestebud for dem, og de spiste og drakk.
28Så sa kongen til henne: Hva er i veien med deg? Hun svarte: Denne kvinnen her sa til meg: Gi sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
29Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.
17De eldste i huset hans sto omkring ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise sammen med dem.
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
6Så satte de seg og spiste, begge sammen, og de drakk. Og den unge kvinnens far sa til mannen: Vær så snill, bli natten over, så kan du ha det godt.
12Som en kake av bygg skal du spise det, og du skal bake det over menneskeavføring for øynene på dem.