2 Samuelsbok 12:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De eldste i huset hans sto omkring ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise sammen med dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 3:35 : 35 Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.
  • 1 Sam 28:23 : 23 Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.

    19Da David så at tjenerne hans hvisket seg imellom, forsto han at barnet var dødt. David sa til tjenerne sine: Er barnet dødt? De sa: Han er død.

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram for ham brød, og han spiste.

    21Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.

    22Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.

    23Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.

  • 82%

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

    16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.

  • 78%

    22Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.

    23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

    24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyrede brød.

  • 75%

    34Hendene dine var ikke bundet, føttene dine ble ikke lagt i kobberlenker. Som en faller for ugjerningsmenn, falt du. Og hele folket fortsatte å gråte over ham.

    35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.

  • 34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne. Den andre dagen av nymånen spiste han ikke mat, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde vanæret ham.

  • 20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.

  • 13Slik satt de på bakken sammen med ham i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten hans var svært stor.

  • 13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.

  • 70%

    11De fant en egyptisk mann ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.

    12De ga ham et stykke fikenkake og to klaser rosiner. Han spiste, og han kom til krefter igjen; for han hadde verken spist mat eller drukket vann i tre dager og tre netter.

  • 70%

    11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.

  • 17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.

  • 20Hans liv får avsky for brød, og hans sjel for den maten han ellers begjærer.

  • 22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.

  • 69%

    8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.

    9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.

    10Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?

  • 35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.

  • 20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.

  • 7Det skal ikke brytes brød for dem i sorg for å trøste noen over en død, og de skal ikke skjenke dem trøstens beger for far eller mor.

  • 30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.

  • 20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?

  • 4Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

  • 12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.

  • 28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.

  • 17Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.

  • 31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med, vær så snill, et stykke brød i hånden din.

  • 1Kong David var gammel, langt oppe i årene. De dekket ham med klær, men han ble ikke varm.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.

  • 4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.

  • 36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

  • 14Som for en venn, som for en bror, gikk jeg omkring; som når en sørger over sin mor, gikk jeg bøyd og dyster.

  • 67%

    15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.

    16Han svarte: Jeg kan ikke vende tilbake med deg og ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.

  • 3Han sa til dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han ble sulten, han og de som var med ham?

  • 32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.

  • 42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.