Esekiel 24:17
Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.
Sukk stille, sørg ikke som over en død. Bind turbanen om deg og sett sandalene på føttene. Dekk ikke til skjegget, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Hold deg stille, klag ikke. Hold ikke dødesorg. Bind din turban på hodet og sett dine sko på føttene. Dekk ikke til dine lepper og et ikke sørgebrød.
Sukk stille, hold sorgen for deg selv. Bær turbanen og ha skoene på føttene. Dekk ikke ansiktet, og spis ikke de sørgenes brød.
Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.
Hold opp med å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind båndet på hodet ditt, og ta på deg skoene; dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra mennesker.
Hold tilbake klagen, sørg ikke for de døde, ta på deg hodeplagget ditt, og dra sandaler på føttene dine, ikke dekk over skjegget ditt, og ikke spis folkets brød.
Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.
Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Hold klage i stillhet, sørg ikke for døde. Pakk hodeplagget om deg og la sandalene være på føttene dine. Du skal ikke dekke over overleppen eller spise sørgebrød.
Groan silently; make no mourning for the dead. Bind your turban on your head, and put your sandals on your feet. Do not cover your mustache, and do not eat the bread of mourning.
Suk, men i stillhet; hold ingen sørgefest for de døde. Bind din turban på deg og ta skoene på dine føtter, dekk ikke skjegget og spis ikke sorgens brød.
Hold stille fra at jamre, hold ikke Sorg for de Døde, bind din Hue paa dig, og du skal drage dine Skoe paa dine Fødder, og ikke skjule Skjægget over Munden, og ikke æde Folks Brød.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Slutt å gråte, sørg ikke for de døde, bind turbanen din på hodet ditt, og ha skoene på føttene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Refrain from crying, make no mourning for the dead, bind the turban of your head upon you, and put on your shoes upon your feet, and do not cover your lips, and do not eat the bread of men.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Sukk, men ikke høyt, hold ingen sørg for de døde; bind turbanen på deg, ta på deg skoene, dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra folket.
Hold tilbake sukkene, sørg ikke for de døde. Bind turbanen på hodet og ha skoene på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke folks brød.
Sukk, men ikke høyt, sørg ikke for de døde; bind ditt hodetørkle på deg, og sett skoene på dine føtter, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
La det ikke være noen lyder av sorg; gråt ikke for dine døde, ta på deg hodeplagget og skoene på føttene, dekk ikke leppene dine, og ta ikke sorgenes mat.
thou mayest mourne by thy selff alone, but vse no deadly lamentacion. Holde on thy bonet, and put on thy shues vpon thy fete, couer not thy face, and eate no mourners bred.
Cease from sighing: make no mourning for the dead, and binde the tyre of thine head vpon thee, and put on thy shooes vpon thy feete, and couer not thy lips, and eate not the bread of men.
Mourne in scilens, make no mourning of the dead, bynde the tyre of thy head vpon thee, and put on thy shoes vpon thy feete, couer not thy lippes, and eate no mans bread.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not [thy] lips, and eat not the bread of men.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind your headdress on you, and put your shoes on your feet, and don't cover your lips, and don't eat men's bread.
Cease to groan, `for' the dead thou dost make no mourning, thy bonnet bind on thee, and thy shoes thou dost put on thy feet, and thou dost not cover over the upper lip, and bread of men thou dost not eat.'
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind thy headtire upon thee, and put thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind thy headtire upon thee, and put thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Let there be no sound of sorrow; make no weeping for your dead, put on your head-dress and your shoes on your feet, let not your lips be covered, and do not take the food of those in grief.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind your headdress on you, and put your shoes on your feet, and don't cover your lips, and don't eat men's bread.
Groan to moan for the dead, but do not perform mourning rites. Bind on your turban and put your sandals on your feet. Do not cover your lip and do not eat food brought by others.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over barten, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.
23Turbanene skal være på hodene deres og sandalene på føttene; dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort på grunn av deres skyld og stønne, den ene til den andre.
24Esekiel skal være et tegn for dere: Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og det skal ikke holdes sørgehøytid for dem. Ingen skal skjære seg eller rake seg skallet for deres skyld.
7Det skal ikke brytes brød for dem i sorg for å trøste noen over en død, og de skal ikke skjenke dem trøstens beger for far eller mor.
8Du skal heller ikke gå inn i huset der det holdes gjestebud, for å sitte sammen med dem og spise og drikke.
18Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.
10Jeg gjør høytidene deres om til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg legger sekkestrie rundt alle hofter og lar alle bli snauklipt. Jeg lar det bli som sorg over den eneste sønnen, og enden på det blir som en bitter dag.
25Og du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
9Grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra side til side før du har fullført dagene for din beleiring.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dagene du ligger på siden – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.
24I stedet for vellukt skal det være stank, i stedet for belte et rep, i stedet for kunstferdig frisert hår – skallethet, i stedet for praktkjole et belte av sekkestrie – i stedet for skjønnhet.
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
6Herrens ord kom til meg:
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, derfor skal liket ditt ikke bli ført til dine fedres grav.
10Fortell det ikke i Gat, gråt ikke! I Bet-Leafra, velt deg i støvet.
11Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.
21Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.
18Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen og spis det jeg gir deg.
17De eldste i huset hans sto omkring ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise sammen med dem.
2Ta møllesteinene og mal mel! Ta av sløret, løft kjortelens slep, blottlegg lårene, gå over elvene.
31De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage.
1Så sa Herren til meg: Gå og kjøp deg et linbelte og bind det om livet; du skal ikke legge det i vann.
26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
11Herrens ord kom til meg:
13Slik satt de på bakken sammen med ham i sju dager og sju netter. Ingen sa et ord til ham, for de så at smerten hans var svært stor.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
2På den tiden talte Herren gjennom Jesaja, sønn av Amos, og sa: Gå og løsne sekkestrien fra hoftene dine og ta sandalene av føttene dine! Han gjorde slik og gikk naken og barføtt.
15De som overlever ham, skal pesten begrave, og hans enker skal ikke gråte.
11Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sandalene på føttene og staven i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er Herrens påske.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
17Men du, når du faster, smør hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18De binder sekkestrie om seg, og skrekk dekker dem. Skam er over alle ansikter, og på alle hoder er det skallethet.
25Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
1Dere er barn av Herren deres Gud. Dere skal ikke skjære dere, og dere skal ikke lage en skallet flekk mellom øynene for en død.
4Bær ut tingene dine som eksilbagasje om dagen mens de ser på; så skal du gå ut om kvelden for øynene på dem, slik de gjør som drar i eksil.
6For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du ta det ut. Dekk til ansiktet ditt så du ikke ser landet, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
4Da folket hørte dette harde budskapet, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.
28Dere skal ikke rispe kroppen for de døde, og dere skal ikke tatovere dere. Jeg er Herren.
18Menneskesønn, spis brødet ditt med skjelving, og drikk vannet ditt med skjelv og bekymring.
14Jeg har ikke spist av det i min sorg, jeg har ikke fjernet noe av det mens jeg var uren, og jeg har ikke gitt noe av det til en død. Jeg har hørt på Herren min Guds røst; jeg har gjort alt slik du har pålagt meg.