Esekiel 24:16
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øyesten din med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og tårene skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne har lyst til, med et slag. Men du skal ikke sørge og ikke gråte, og dine tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg vil ta din kjære fra deg ved en uventet hendelse, men du skal ikke sørge eller gråte; dine tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dine øynes lyst med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar bort fra deg noe du holder kjært med et blikk; men du skal hverken sørge eller gråte, aldri skal tårene dine renne.
Menneskesønn! Se, jeg vil ta fra deg din øynes lyst med en plage; men du skal ikke klage eller gråte, og ikke la tårene renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er ditt hjernes øyenlyst med en plagsom død. Du skal ikke sørge, ikke gråte eller felle noen tårer.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det du elsker med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og ikke la tårer renne.
Menneskesønn, se: Jeg vil fjerne det du begjærer med et enkelt slag; likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det du elsker med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, og ikke la tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dyrebart for dine øyne med et eneste slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte og ikke la dine tårer renne.
Son of man, behold, I am about to take from you the delight of your eyes with a single blow. But you shall not mourn or weep, and your tears shall not flow.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er kjært for dine øyne med et slag. Men du skal ikke sørge eller gråte eller la dine tårer renne.
Du Menneskesøn! see, jeg vil tage fra dig dine Øines Lyst ved en Plage; men du skal ikke hyle og ei græde, og din Graad skal ei komme (frem).
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet neither shalt thou mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg øynenes lyst med et slag: men du skal verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne ned.
Son of man, behold, I take away from you the desire of your eyes with a stroke: yet you shall neither mourn nor weep, nor shall your tears run down.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet neither shalt thou mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg ditt hjertes lyst med et slag: likevel skal du verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne lengter etter med ett slag, men du skal ikke sørge, gråte eller felle tårer.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg dine øynes lyst med ett slag: likevel skal du verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det dine øyne begjærer ved sykdom: men la det ikke være sorg eller gråt eller tårer fra dine øyne.
Thou sonne off man, beholde, I will take awaye the pleasure off thine eyes wt a plage: yet shalt thou nether mourne ner wepe, ner water thy chekes therfore:
Sonne of man beholde, I take away from thee the pleasure of thine eyes with a plague: yet shalt thou neither mourne nor weepe, neither shal thy teares runne downe.
Thou sonne of man, behold I wil take away from thee the pleasure of thyne eyes with a plague, yet shalt thou neither mourne nor weepe, neither shal thy teares run downe.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet neither shalt thou mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Son of man, behold, I take away from you the desire of your eyes with a stroke: yet you shall neither mourn nor weep, neither shall your tears run down.
`Son of man, lo, I am taking from thee the desire of thine eyes by a stroke, and thou dost not mourn, nor weep, nor let thy tear come.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet thou shalt neither mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Son of man, behold, I take away from thee the desire of thine eyes with a stroke: yet thou shalt neither mourn nor weep, neither shall thy tears run down.
Son of man, see, I am taking away the desire of your eyes by disease: but let there be no sorrow or weeping or drops running from your eyes.
Son of man, behold, I will take away from you the desire of your eyes with a stroke: yet you shall neither mourn nor weep, neither shall your tears run down.
“Son of man, realize that I am about to take the delight of your eyes away from you with a jolt, but you must not mourn or weep or shed tears.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynes lyst og det deres sjel skåner. Deres sønner og deres døtre, som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.
22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over barten, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.
23Turbanene skal være på hodene deres og sandalene på føttene; dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort på grunn av deres skyld og stønne, den ene til den andre.
24Esekiel skal være et tegn for dere: Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
25Men du, menneskesønn: Skjer det ikke på den dagen da jeg tar fra dem deres festning, gleden og pryd, deres øynes lyst og det deres sjel lengter etter – deres sønner og døtre –
26på den dagen kommer en flyktning til deg for å la deg høre det med egne ører.
17Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.
6Herrens ord kom til meg:
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal profetord mot helligdommene og profeter mot Israels land.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
15Herrens ord kom til meg:
31Oksen din skal slaktes for øynene dine, men du skal ikke spise av den. Eselet ditt skal bli røvet like framfor deg og ikke komme tilbake til deg. Småfeet ditt skal bli gitt til fiendene dine, og du skal ikke ha noen som frelser.
32Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk. Dine øyne skal se det og tære bort av lengsel etter dem hele dagen, men din hånd skal ikke makte å gjøre noe.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og det skal ikke holdes sørgehøytid for dem. Ingen skal skjære seg eller rake seg skallet for deres skyld.
7Det skal ikke brytes brød for dem i sorg for å trøste noen over en død, og de skal ikke skjenke dem trøstens beger for far eller mor.
25Og du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
34Du skal bli fra vettet av det du må se med dine egne øyne.
10Jeg gjør høytidene deres om til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg legger sekkestrie rundt alle hofter og lar alle bli snauklipt. Jeg lar det bli som sorg over den eneste sønnen, og enden på det blir som en bitter dag.
11Herrens ord kom til meg:
26De skal kle av deg klærne dine og ta smykkene som pryder deg.
9Øyet som så ham, ser ham ikke lenger, og hans sted ser ham ikke mer.
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
24Menneskesønn, si til landet: Du er et land som ikke er renset og ikke har fått regn på vredens dag.
2Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk. De har øyne for å se, men de ser ikke, og ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.
3Og du, menneskesønn, gjør deg i stand med bagasje for eksil og flytt bort ved høylys dag for øynene på dem. Gå fra ditt sted til et annet for øynene på dem. Kanskje de ser det, for de er et trassig folk.
14Du skal spise, men ikke bli mett; en tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å berge, men du berger ikke; og det du berger, vil jeg gi til sverdet.
33Men en av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han blir igjen for å sløve dine øyne og gjøre din sjel sorg. Og hele tilveksten i ditt hus skal dø i sine beste år.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
16Herrens ord kom til meg og sa:
16Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann skal de drikke etter mål og i forferdelse.
17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.
12Når de sier til deg: «Hvorfor stønner du?», skal du svare: «På grunn av et budskap som kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, all ånd svinne og alle knær bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje», sier Herren Gud.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra side til side før du har fullført dagene for din beleiring.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
16Så sier Herren: Hold din røst fra gråt og dine øyne fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot sør, tal profetord mot sør og profeter mot skogen på marken i Negev.
23derfor skal dere ikke mer se falske syner og ikke drive med spådom. Jeg vil berge mitt folk fra deres hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
18Menneske, klag over Egypts store mengde. Før henne ned, sammen med de mektige folkeslagene, til jordens dyp, til dem som drar ned i graven.
2Du, menneskesønn, ta opp en klagesang over Tyrus.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»