Esekiel 21:6
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
Og Herrens ord kom til meg:
Sukk derfor, menneskesønn, som om lendene dine brytes i stykker, og sukk med bitterhet for deres øyne.
Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa:
Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med dyp smerte; og med hjertesorg, sukk foran dem.
Du menneskesønn! Sukk med smerte i hoftene, med bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Herrens ord kom til meg igjen, og det lød:
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Sørg derfor, du menneskesønn, med dine knuste lår; gråt bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Og Herrens ord kom til meg, og sa:
Then the word of the LORD came to me, saying:
Herrens ord kom til meg igjen og sa:
Og du Menneskesøn! suk; saa det bryder i (dine) Lænder, og saa det er dig bittert, skal du sukke for deres Øine.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i dine lender; og sukk med bitterhet foran øynene deres.
Sigh therefore, son of man, with the breaking of your loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn; med sammenbrutte hofter og i bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
Lag lyder av sorg, menneskesønn; med bøyd kropp og bittert hjerte, sør for øynene deres.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Mourne therfore (o thou sonne of man) yt thy loynes crack withall, yee mourne bytterly for them:
Mourne therefore, thou sonne of man, as in the paine of thy reines, and mourne bitterly before them.
Mourne therfore O thou sonne of man, yea euen with the breakyng of thy loynes, mourne bitterly in their presence.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of [thy] loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your loins and with bitterness shall you sigh before their eyes.
And thou, son of man, sigh with breaking of loins, yea, with bitterness thou dost sigh before their eyes,
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Make sounds of grief, son of man; with body bent and a bitter heart make sounds of grief before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your thighs and with bitterness you will sigh before their eyes.
“And you, son of man, groan with an aching heart and bitterness; groan before their eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal profetord mot helligdommene og profeter mot Israels land.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
9Fordi jeg utrydder hos deg både rettferdig og ugudelig, skal mitt sverd derfor gå ut av sliren mot alt levende, fra sør til nord.
12Når de sier til deg: «Hvorfor stønner du?», skal du svare: «På grunn av et budskap som kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, all ånd svinne og alle knær bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje», sier Herren Gud.
15Herrens ord kom til meg:
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.
2En hard synsåpenbaring er blitt kunngjort for meg: Forræderen forråder, plyndreren plyndrer. Dra opp, Elam! Beleir, Media! All hennes sukk har jeg gjort ende på.
3Derfor er mine hofter fylt av angst; fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg vrir meg av det jeg hører, jeg er forferdet over det jeg ser.
14Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud: Et sverd, et sverd—det er skjerpet og også polert.
15Det er skjerpet for å slakte, polert så det blinker som lyn. Skal vi da juble? Min sønns septer forakter hvert tre.
6Spør nå og se: Føder en mann? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.
23Turbanene skal være på hodene deres og sandalene på føttene; dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort på grunn av deres skyld og stønne, den ene til den andre.
24Esekiel skal være et tegn for dere: Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
25Men du, menneskesønn: Skjer det ikke på den dagen da jeg tar fra dem deres festning, gleden og pryd, deres øynes lyst og det deres sjel lengter etter – deres sønner og døtre –
4Derfor: Profeter mot dem, profeter, menneskesønn!
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot sør, tal profetord mot sør og profeter mot skogen på marken i Negev.
3Og du, menneskesønn, gjør deg i stand med bagasje for eksil og flytt bort ved høylys dag for øynene på dem. Gå fra ditt sted til et annet for øynene på dem. Kanskje de ser det, for de er et trassig folk.
11Så sier Herren Gud: Slå i hendene og stamp med foten og rop: «Å!» over alle de onde, avskyelige gjerningene til Israels hus; for ved sverdet, hungersnøden og pesten skal de falle.
29Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere lar deres skyld bli husket ved at deres overtredelser blir avslørt så deres synder blir synlige i alle deres gjerninger—fordi dere blir husket, skal dere bli grepet i hånden.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
2Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg,
6For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du ta det ut. Dekk til ansiktet ditt så du ikke ser landet, for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
2Du, menneskesønn, ta opp en klagesang over Tyrus.
17Alle hender synker, og alle knær blir til vann.
17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.
11Herrens ord kom til meg:
13Menneskesønn, når et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg rekker ut hånden mot det, bryter brødstaven, sender sult over landet og utrydder både mennesker og dyr der,
2Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud: Klag! Ve over dagen!
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
7Derfor blir alle hender slappe, og hvert menneskehjerte mister motet.
26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
3Du sa: «Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er utslitt av mitt sukk, og jeg finner ingen hvile.»
21Herrens ord kom til meg:
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
25Og du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
17Herrens ord kom til meg:
18Menneskesønn, spis brødet ditt med skjelving, og drikk vannet ditt med skjelv og bekymring.
22Bare hans kropp kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
7Vend ansiktet ditt mot Jerusalems beleiring, med armen bar, og profetér mot den.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra side til side før du har fullført dagene for din beleiring.
18Menneske, klag over Egypts store mengde. Før henne ned, sammen med de mektige folkeslagene, til jordens dyp, til dem som drar ned i graven.
21Hva vil du si når han setter dem over deg til hode—dem du selv har lært opp til å være herrer? Vil ikke veer gripe deg som hos en fødende kvinne?
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
20Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.