2 Samuelsbok 19:28
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, og likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da ennå til å be mer av kongen?
Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
Hele min fars hus var jo dødsdømt for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage mer til kongen?
Hele min fars hus var bare dødsmenn for min herre kongen. Men du har likevel gjort din tjener til en av dem som spiser ved ditt bord. Hva mer kan jeg forvente av kongen?
For hele min fars hus var men dødsdømt for min herre kongens skyld; likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For hele min fars hus var som døde menn foran min herre kongen; likevel har du satt din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å gråte mer til kongen?
For hele min fars hus var ikke annet enn dødsens menn for min herre kongen, men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da å klage på hos kongen?
'Og han baktalte din tjener for min herre og konge. Men min herre og konge er som en Guds engel. Så gjør hva du ser som godt.'
For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
«For hele min fars hus var døde for min herre i dine øyne, likevel valgte du å sette din tjener blant dem som spiste ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å rope noe ytterligere til kongen?»
For hele min fars hus var som dødsdømte for min herre kongen, men du lot meg, din tjener, spise ved ditt bord. Hva rett har jeg så til å kreve noe mer av kongen?»
Men han baktalte din tjener hos min herre kongen. Likevel er min herre kongen som en Guds engel. Gjør derfor det som synes godt i dine øyne.
'Moreover, he has slandered your servant to my lord the king. But my lord the king is like an angel of God, so do what seems good to you.'
Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel, så gjør det som er godt i dine øyne.'
Thi alt min Faders Huus haver ikke (andet) været end Dødsens Mænd for min Herre Kongen, dog haver du sat din Tjener iblandt dem, som æde ved dit Bord; hvad Retfærdighed haver jeg da ydermere, og hvad ydermere at raabe om til Kongen?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen. Men du ga meg, din tjener, en plass ved ditt bord. Hvilken rett har jeg da til å klage mer til kongen?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those that eat at your own table. What right therefore have I yet to cry anymore to the king?
For all of my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For hele min fars hus var bare døde menn foran min herre kongen; og likevel satte du din tjener blant de som fikk spise ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til å rope mer til kongen?
for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
For hele min fars hus var som døde menn for min herre kongen, men du lot din tjener sitte blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hva rett har jeg da til å rope videre til kongen?
For alle i min fars hus fortjente døden for min herre kongen, likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da til å klage over noe som helst til kongen?
For all my fathers house was nothinge, but people of death before my lorde ye kynge. And yet hast thou set thy seruaunt amonge them that eate at yi table. What other righteousnes haue I, that I shulde crye eny more vnto the kynge?
For all my fathers house were but dead men before my lord the king, yet diddest thou set thy seruant among them that did eate at thine owne table: what right therefore haue I yet to crye any more vnto the king?
For all my fathers house were but dead men before my lorde the king, and yet diddest thou put thy seruaunt among the that dyd eate at thyne owne table: What right therefore haue I yet to crye any more vnto the king?
For all [of] my father's house were but dead men before my lord the king: yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet to cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those who ate at your own table. What right therefore have I yet that I should cry any more to the king?
for all the house of my father have been nothing except men of death before my lord the king, and thou dost set thy servant among those eating at thy table, and what right have I any more -- even to cry any more unto the king?'
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet didst thou set thy servant among them that did eat at thine own table. What right therefore have I yet that I should cry any more unto the king?
For all my father's family were only dead men before my lord the king: and still you put your servant among those whose place is at the king's table. What right then have I to say anything more to the king?
For all my father's house were but dead men before my lord the king; yet you set your servant among those who ate at your own table. What right therefore have I yet that I should cry any more to the king?"
After all, there was no one in the entire house of my grandfather who did not deserve death from my lord the king. But instead you allowed me to eat at your own table! What further claim do I have to ask the king for anything?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29For hele min fars hus fortjente ikke annet enn døden for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg da ennå, og hva mer skulle jeg rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
7David sa til ham: «Vær ikke redd! For jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alle eiendommene som tilhørte Saul, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
8Da bøyde han seg og sa: «Hva er din tjener, siden du vender deg til en død hund som meg?»
9Kongen kalte til seg Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, gir jeg nå til din herres sønn.»
10«Du og dine sønner og dine tjenere skal dyrke jorden for ham og bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Da sa Siba til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet skal spise ved kongens bord som en av kongens sønner.
26Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
35Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange er vel dagene i årene av mitt liv, at jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg lenger skjelne mellom godt og ondt? Smaker din tjener det han spiser og det han drikker? Hører jeg ennå sangere og sangerinner? Hvorfor skulle din tjener være en byrde for min herre kongen?
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
3Kongen spurte: «Hvor er din herres sønn?» Siba svarte kongen: «Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg tilbake min fars kongedømme.»
4Da sa kongen til Siba: «Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg kaster meg ned! Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.»
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
15Er det i dag jeg har begynt å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen legge noe til last på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om alt dette, verken lite eller stort.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og småfe i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, presten Ebjatar og hærføreren Joab, men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
19Overfarten ble satt i gang for å føre kongehuset over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, Geras sønn, kastet seg ned for kongen idet han gikk over Jordan.
20Han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen da min herre kongen gikk ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det til hjertet.
19«Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Sannelig, hans sønn! Som jeg tjente din far før, slik vil jeg være for deg.»
7Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg. For i dag har du vist at du ikke har verken høvdinger eller tjenere. Ja, i dag ser jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.
30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,
31skal dette ikke bli deg til anstøt eller samvittighetsnag for min herre: at du utøste uskyldig blod og tok saken i egne hender. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
21Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
15Etter hvem er Israels konge dratt ut? Hvem er det du jager? En død hund, en eneste loppe!
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
29«Han sa: ‘La meg få gå, vær så snill, for familien vår har et offermåltid i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg slippe, så jeg kan besøke brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba svarte kongen: «Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
20«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»