Jeremia 37:20
«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
Så hør nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønn bli tatt imot. La meg slippe å bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der.
Hør nå, min herre kongen! La min bønn bli lagt fram for deg: Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for at jeg ikke skal dø der.
Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
Derfor, hør nå, jeg bønnfaller deg, min herre kongen: La min bønn, jeg ber deg, bli hørt av deg; at du ikke lar meg vende tilbake til Jonatan, skriverens hus, for at jeg ikke skal dø der.
Derfor ber jeg deg, konge: Hør på min bønn og ikke send meg tilbake til Jonathan, skriftekkeren, for der vil jeg dø.
Men nå, hør meg, min herre konge! Vær så snill, la min ydmyke bønn falle for ditt ansikt, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der."
Så hør nå, min herre kongen: La min bønn få nåde for ditt ansikt, og send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, for jeg kommer til å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Derfor, hør nå, jeg ber deg, min herre kong: La min bønn bli akseptert, og la meg ikke bli sendt tilbake til huset til Jonatan, skribenten, for jeg frykter å dø der.
Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."
Så lytt nå, herre konge, la meg få legge fram min anmodning for deg, og ikke send meg tilbake til husbonds Jonatans hus, ellers vil jeg dø der.
Now please hear me, my lord the king. Let my plea come before you: Do not send me back to the house of Jonathan the scribe, or I will die there.
'Men hør nå, min herre kongen. La min bønn falle i din nåde, og ikke send meg tilbake til skriveren Jonatans hus, for da vil jeg dø der.'
Og nu, Kjære, hør, min Herre Konge! Kjære, lad min (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og lad mig ikke føres igjen i Jonathans, Skriverens, Huus, at jeg skal ikke døe der.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La min bønn bli hørt for deg, og ikke før meg tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg dør der.
Therefore hear now, I pray you, O my lord the king: let my plea, I pray you, be accepted before you, that you do not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
La nå min bønn komme foran deg, min herre kongen: Vær så snill og la meg ikke bli ført tilbake til Jonatans hus, skriverens, for da dør jeg der.
Og nå, hør min bønn, min herre konge, og la min inntrengende bønn komme foran deg. La meg ikke bli sendt tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.'
Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
And therfore heare now, o my lorde the kynge: let my prayer be accepte before the, & sende me nomore in to ye house of Ionathas the scrybe, that I dye not there.
Therefore heare nowe, I pray thee, O my lorde the King: let my prayer be accepted before thee, that thou cause mee not to returne to the house of Iehonathan the scribe, least I die there.
And therfore heare nowe O my Lorde the kyng, let my prayer be accepted before thee, and sende me no more into the house of Ionathan the scribe, that I dye not there.
Therefore hear now, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be accepted before thee; that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now, hearken, I pray thee, my lord, O king, let my supplication fall, I pray thee, before thee, and cause me not to return `to' the house of Jonathan the scribe, that I die not there.'
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now hear, I pray thee, O my lord the king: let my supplication, I pray thee, be presented before thee, that thou cause me not to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
And now be pleased to give ear, O my lord the king; let my prayer for help come before you, and do not make me go back to the house of Jonathan the scribe, for fear that I may come to my death there.
Now please hear, my lord the king: please let my supplication be presented before you, that you not cause me to return to the house of Jonathan the scribe, lest I die there.
But now please listen, your royal Majesty, and grant my plea for mercy. Do not send me back to the house of Jonathan, the royal secretary. If you do, I will die there.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
21Kong Sidkia ga ordre, og de satte Jeremia i forgården til vaktstyrken. Og de ga ham en brødleiv hver dag fra bakernes gate, til alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble i forgården til vaktstyrken.
14Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
9Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti menn og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
19Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har egget deg mot meg, så la ham ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke lenger får ha del i Herrens arv, og de sier: Gå og tjen andre guder!
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
15Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
2De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
4Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
5Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
2Spør Herren for oss, for Nebukadnesar, Babylons konge, fører krig mot oss. Kanskje Herren gjør med oss etter alle sine under, så han trekker seg tilbake fra oss.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
37Din tjener vil bare følge litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med denne belønningen?
5Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham:
13Hør min bønn, HERRE, og lytt til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre.
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa:
2Den gangen beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i palasset til Judas konge.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
19Hør, Herre, på meg, og lytt til mine motstanderes røst.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne.
3«Ta nå livet mitt, Herre! For jeg vil heller dø enn leve.»
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
14«Og om jeg fortsatt er i live, så vis meg Herrens trofaste kjærlighet, så jeg ikke dør.»
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?