Jeremia 36:25
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
Enda Elnatan, Delaja og Gemarja bad kongen om ikke å brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja en innstendig bønn til kongen om at han ikke skulle brenne bokrullen, men han ville ikke høre på dem.
Men Elnathan, Delaiah og Gemariah hadde bedt kongen om å ikke brenne rullen, men han ville ikke høre dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om ikke å brenne rullen, lyttet han ikke til dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Elnatan, Delaia og Gemaria hadde imidlertid betent for kongen om at rullen ikke skulle brennes, men han ville ikke høre dem.
Men Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen om å ikke brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, hørte han ikke på dem.
Even though Elnathan, Delaiah, and Gemariah urged the king not to burn the scroll, he would not listen to them.
Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på dem.
Og enddog Elnathan og Delaja og Gemarja bade Kongen, at (han) ikke (skulde) opbrænde Rollen; dog hørte han dem ikke.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Likevel hadde Elnatan, Delaja og Gemarja bedt kongen om ikke å brenne bokrullen, men han hørte ikke på dem.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had pleaded with the king that he would not burn the scroll, but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Dessuten hadde Elnatan, Delaia og Gemarja bønnfalt kongen om å ikke brenne rullen; men han ville ikke høre dem.
Og selv om Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
Også Elnatan, Delaja og Gemarja gjorde forbønn til kongen om at han ikke skulle brenne rullen, men han lyttet ikke til dem.
Og Elnatan, Delaja og Gemarja hadde bedt kongen innstendig om å ikke la boken brenne, men han ville ikke høre på dem.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Neuertheles Elnathan, Dalias ad Gamarias, besoughte the kinge, that he wolde not burne the boke: notwithstondinge ye kynge wolde not heare them,
Neuerthelesse, Elnathan, and Delaiah, and Gemariah had besought the King, that he would not burne ye roule: but he would not heare them.
Neuerthelesse, Elnathan, Dalaiah, and Gamariah besought the kyng that he woulde not burne the booke: notwithstanding, the kyng woulde not heare them:
Nevertheless Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll: but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
And also Elnathan, and Delaiah, and Gemariah have interceded with the king not to burn the roll, and he hath not hearkened unto them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the roll; but he would not hear them.
And Elnathan and Delaiah and Gemariah had made a strong request to the king not to let the book be burned, but he would not give ear to them.
Moreover Elnathan and Delaiah and Gemariah had made intercession to the king that he would not burn the scroll; but he would not hear them.
The king did not even listen to Elnathan, Delaiah, and Gemariah, who had urged him not to burn the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk med dette bud: Ta rullen som du leste for folket, i hånden, og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.
16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
17Så spurte de Baruk: Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det etter hans diktat?
18Baruk svarte dem: Han leste alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem ned i rullen med blekk.
19Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
20Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene.
21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
22Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet.
24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:
28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto på den første rullen som Jojakim, kongen i Juda, brente.
29Og om Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den: Babylons konge skal visselig komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr derfra?
31Jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld, og jeg vil la komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over folket i Juda, all den ulykken jeg har talt til dem, men de ville ikke høre.
32Jeremia tok en annen rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Han skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i rullen som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Og det ble enda lagt til mange ord som lignet disse.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerjas sønn, og Baruk skrev ned på en bokrull, etter diktat fra Jeremia, alle ordene som Herren hadde talt til ham.
5Jeremia ga Baruk dette påbudet: Jeg er sperret inne og kan ikke gå til Herrens hus.
3«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
7Kanskje vil deres bønn finne nåde hos Herren, og hver og en vil vende om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.
8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia hadde pålagt ham: Han leste fra rullen Herrens ord i Herrens hus.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
18Men er de profeter, og finnes Herrens ord hos dem, så la dem nå be inntrengende til Herren, hærskarenes Gud, at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
20«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
14Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
15Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto Jeremia bi og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
22Fra dem skal det tas en forbannelsesformel for alle de bortførte fra Juda i Babylon: «Må Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente på bål!»
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens ord.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven blir ikke borte fra presten, heller ikke råd fra den vise eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noe av det han sier.