Jeremia 36:25

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 37:22 : 22 Ruben sa til dem: Spill ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han for å berge ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til faren.
  • Jer 36:12 : 12 Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
  • Apg 5:34-39 : 34 Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, sto fram i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut en kort stund. 35 Så sa han til dem: Menn av Israel, pass dere for hva dere er i ferd med å gjøre med disse menneskene. 36 For før disse dagene stod Teudas fram og sa at han var noe; omkring fire hundre menn sluttet seg til ham. Han ble drept, og alle som fulgte ham, ble spredt og endte i ingenting. 37 Etter ham stod Judas fra Galilea fram i folketellingsdagene. Han fikk en mengde folk til å følge seg; også han gikk til grunne, og alle som fulgte ham, ble spredt. 38 Derfor sier jeg dere nå: Hold dere unna disse menneskene og la dem være! For dersom denne planen eller dette verket er av mennesker, vil det bli til intet. 39 Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det; pass dere, så dere ikke også blir funnet å stride mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
  • Matt 27:4 : 4 Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." De svarte: "Hva angår det oss? Det får du svare for."
  • Matt 27:24-25 : 24 Da Pilatus så at det ikke nyttet, men at det heller holdt på å bli opptøyer, tok han vann, vasket hendene foran folket og sa: "Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod. Dette får dere svare for." 25 Og hele folket svarte: "La hans blod komme over oss og våre barn."
  • 1 Mos 37:26-28 : 26 Juda sa til brødrene sine: Hva gagn har vi av å drepe broren vår og skjule blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham. 28 Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Disse førte Josef til Egypt.
  • Ordsp 21:29 : 29 Den ugudelige setter et hardt ansikt, men den rettskafne overveier sin vei.
  • Jer 13:15-17 : 15 Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt. 16 Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke. 17 Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
  • Jer 26:22 : 22 Da sendte kong Jojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og menn sammen med ham, til Egypt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    12Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.

    13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.

    14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk med dette bud: Ta rullen som du leste for folket, i hånden, og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.

    15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.

    16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.

    17Så spurte de Baruk: Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det etter hans diktat?

    18Baruk svarte dem: Han leste alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem ned i rullen med blekk.

    19Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.

    20Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene.

    21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.

    22Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham.

    23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet.

    24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

  • 79%

    26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.

    27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:

    28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto på den første rullen som Jojakim, kongen i Juda, brente.

    29Og om Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den: Babylons konge skal visselig komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr derfra?

  • 78%

    31Jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld, og jeg vil la komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over folket i Juda, all den ulykken jeg har talt til dem, men de ville ikke høre.

    32Jeremia tok en annen rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Han skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i rullen som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Og det ble enda lagt til mange ord som lignet disse.

  • 76%

    2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.

    3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»

  • 74%

    25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?

    26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.

    27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.

  • 74%

    4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerjas sønn, og Baruk skrev ned på en bokrull, etter diktat fra Jeremia, alle ordene som Herren hadde talt til ham.

    5Jeremia ga Baruk dette påbudet: Jeg er sperret inne og kan ikke gå til Herrens hus.

  • 72%

    3«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»

    4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.

  • 72%

    7Kanskje vil deres bønn finne nåde hos Herren, og hver og en vil vende om fra sin onde vei. For stor er den vrede og harme som Herren har talt mot dette folket.

    8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia hadde pålagt ham: Han leste fra rullen Herrens ord i Herrens hus.

  • 21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»

  • 18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.

  • 5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

  • 71%

    17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?

    18Men er de profeter, og finnes Herrens ord hos dem, så la dem nå be inntrengende til Herren, hærskarenes Gud, at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.

  • 36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»

  • 70%

    19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»

    20«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»

  • 1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:

  • 70%

    14Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.

    15Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.

  • 24Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto Jeremia bi og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.

  • 22Fra dem skal det tas en forbannelsesformel for alle de bortførte fra Juda i Babylon: «Må Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente på bål!»

  • 12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens ord.

  • 8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:

  • 16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

  • 6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.

  • 26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:

  • 27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.

  • 18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven blir ikke borte fra presten, heller ikke råd fra den vise eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noe av det han sier.