Jeremia 38:24
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
Da sa Sidkia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers skal du dø.
Deretter sa Zedekiah til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må vite om disse ordene, så du ikke dør.
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Zedekiah til Jeremia: 'La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.'
Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen kjenne til disse ordene, så skal du ikke dø.
Da sa Sidkia til Jeremia: Ingen må få vite om disse ordene, ellers kan du miste livet.
Then Zedekiah said to Jeremiah, "Do not let anyone know about these matters, or you may die.
Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.
Og Zedekias sagde til Jeremias: Lad Ingen vide disse Ord, saa skal du ikke døe.
Then said Zedekiah unto emiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Derefter sa Sedekia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, så du ikke skal dø.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Da sa Sidkia til Jeremias: La ingen få vite om disse ordene, ellers vil du dø.
Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept.
Da sa Sedekia til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke bli drept.
Then sayde Sedechias vnto Ieremy: loke yt no body knowe off these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah vnto Ieremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then sayde Zedekia vnto Ieremie: Loke that no body knowe of these wordes, and thou shalt not dye.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
And Zedekiah saith unto Jeremiah, `Let no man know of these words, and thou dost not die;
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then said Zedekiah unto Jeremiah, Let no man know of these words, and thou shalt not die.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man have knowledge of these words, and you will not be put to death.
Then Zedekiah said to Jeremiah, Let no man know of these words, and you shall not die.
Then Zedekiah told Jeremiah,“Do not let anyone know about the conversation we have had. If you do, you will die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
14Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, Juda-kongen: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal møte Babel-kongens øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.
19Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
20«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
4Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
5Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
23Alle dine koner og sønner skal føres ut til kaldeerne; du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av Babylons konge, og du skal sette denne byen i brann.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?
4Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd. Han skal sannelig bli gitt i hendene på Babylons konge; han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til den dagen jeg ser til ham, sier Herren. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto Jeremia bi og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
9Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti menn og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
21Derfor, så sier Herren om mennene i Anatot som står deg etter livet og sier: Du må ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd.
15Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
3«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg på samme måte og sa: Før nakken deres inn under åket til kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven blir ikke borte fra presten, heller ikke råd fra den vise eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noe av det han sier.
8Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til ham for å si:
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
12Ta ham, hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt. Slik som han sier til deg, slik skal du gjøre med ham.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?