Jeremia 36:19
Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia! La ingen få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
Da sa stormennene til Baruk: Gå og gjem dere, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er!
Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem deg, du og Jeremia. La ingen få vite hvor dere er.»
Da sa lederne til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Da sa prinsene til Baruch: Gå, skjul deg, du og Jeremias; la ingen vite hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia, slik at ingen vet hvor dere er.
Lederne sa til Baruk: Gå og skjul deg, du og Jeremia; la ingen få vite hvor dere er.
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa fyrstene til Baruk: «Gå og skjul deg sammen med Jeremia, og la ingen vite hvor dere oppholder dere.»
Deretter sa høvdingene til Baruk: "Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er."
Da sa lederne til Baruk: «Gå og skjul deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.»
The officials said to Baruch, "You and Jeremiah must hide, and don’t let anyone know where you are."
Da sa lederne til Baruk: “Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.”
Da sagde Fyrsterne til Baruch: Gak, skjul dig, du og Jeremias, at Ingen veed, hvor I ere.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and emiah; and let no man know where ye be.
Så sa fyrstene til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremias, og la ingen vite hvor dere er.'
Then the princes said to Baruch, Go, hide yourself, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Fyrstene sa da til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremias; og la ingen få vite hvor dere er.
Og lederne sa til Baruk: 'Gå og gjem deg, du og Jeremia, og la ingen få vite hvor dere er.'
Da sa fyrstene til Baruk: Gå og gjem deg, du og Jeremia; og la ingen vite hvor dere er.
Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
Then sayde the prynces vnto Baruch: Go thy waye, and hyde the with Ieremy, so that no man knowe where ye be.
Then saide the princes vnto Baruch, Goe, hide thee, thou and Ieremiah, and let no man knowe where ye be.
Then sayd the princes vnto Baruch: Go thy way, hide thee with Ieremie, so that no man knowe where ye be.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye be.
Then said the princes to Baruch, Go, hide you, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
And the heads say unto Baruch, `Go, be hidden, thou and Jeremiah, and let no one know where ye `are'.'
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then said the princes unto Baruch, Go, hide thee, thou and Jeremiah; and let no man know where ye are.
Then the rulers said to Baruch, Go and put yourself in a safe place, you and Jeremiah, and let no man have knowledge of where you are.
Then the princes said to Baruch, Go, hide, you and Jeremiah; and let no man know where you are.
Then the officials said to Baruch,“You and Jeremiah must go and hide. You must not let anyone know where you are.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:
28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto på den første rullen som Jojakim, kongen i Juda, brente.
20Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene.
21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
12Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk med dette bud: Ta rullen som du leste for folket, i hånden, og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.
16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
17Så spurte de Baruk: Fortell oss, hvordan skrev du alle disse ordene? Var det etter hans diktat?
18Baruk svarte dem: Han leste alle disse ordene for meg med sin munn, og jeg skrev dem ned i rullen med blekk.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerjas sønn, og Baruk skrev ned på en bokrull, etter diktat fra Jeremia, alle ordene som Herren hadde talt til ham.
5Jeremia ga Baruk dette påbudet: Jeg er sperret inne og kan ikke gå til Herrens hus.
6Gå dit du, og les opp fra rullen det du skrev etter min diktat, Herrens ord, så folket hører det i Herrens hus på fastedagen. Les det også for hele Juda som kommer fra byene sine.
3«For det er Baruk, Nerjas sønn, som egger deg mot oss for å overgi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og føre oss i eksil til Babylon.»
8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia hadde pålagt ham: Han leste fra rullen Herrens ord i Herrens hus.
1Det ordet som profeten Jeremia talte til Baruk, Nerias sønn, da han skrev disse ordene på en bokrull etter Jeremias diktat, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og sa:
2Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
15Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
14Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
12Da gikk Jeremia ut av Jerusalem for å reise til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
13Da han kom til Benjaminporten, var vaktoffiseren der; han het Irija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»
14Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
15Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
32Jeremia tok en annen rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Han skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i rullen som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Og det ble enda lagt til mange ord som lignet disse.
13Foran dem gav jeg Baruk denne befaling og sa:
10Da leste Baruk fra rullen opp Jeremias ord i Herrens hus, i kammeret til Gemarja, sønn av Sjafan, skriveren, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus, så hele folket hørte.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
6De tok med seg mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerjas sønn.
61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du se til at du leser opp alle disse ordene.
18De sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia! For loven blir ikke borte fra presten, heller ikke råd fra den vise eller ord fra profeten. Kom, la oss angripe ham med tungen, og la oss ikke bry oss om noe av det han sier.
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
21Da kong Jojakim og alle hans krigere og alle lederne hørte ordene hans, søkte kongen å drepe ham. Men da Uria hørte det, ble han redd, flyktet og kom til Egypt.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen: