Jeremia 37:4
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
På den tiden kom og gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
På den tiden gikk Jeremia frem og tilbake blant folket, for han var ikke fengslet.
Nå gikk Jeremia fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Nå kom Jeremias inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt rundt blant folket og var ikke satt i fengsel.
Jeremias gikk fortsatt fritt blant folket og var ikke satt i fengsel.
Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremias gikk inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
Now Jeremiah was free to come and go among the people, for he had not yet been put into prison.
Jeremia kunne fritt gå inn og ut blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Og Jeremias kom ind og gik ud midt iblandt Folket, og de satte ham ikke i Fængslets Huus.
Now emiah came in and went out among the people: for they had not put him into prison.
Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Now Jeremiah came in and went out among the people, for they had not put him into prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people: for they had not put him into prison.
Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Og Jeremias gikk ut og inn blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel.
(For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel.
Now Ieremy walked fre amonge the people at that tyme, and was not put in preson as yet.
(Now Ieremiah went in & out among the people: for they had not put him into the prison.
Nowe Ieremie walked free among the people at that tyme, and was not put in prison as yet.
Now Jeremiah came in and went out among the people: for they had not put him into prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
And Jeremiah is coming in and going out in the midst of the people, (and they have not put him in the prison-house),
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
(Now Jeremiah was going about among the people, for they had not put him in prison.
Now Jeremiah came in and went out among the people; for they had not put him into prison.
(Now Jeremiah had not yet been put in prison. So he was still free to come and go among the people as he pleased.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og de sendte bud, tok Jeremia ut fra vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, så han kunne føre ham hjem. Og han bodde blant folket.
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa:
12Da gikk Jeremia ut av Jerusalem for å reise til Benjamins land for å få sin del der blant folket.
13Da han kom til Benjaminporten, var vaktoffiseren der; han het Irija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!»
14Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
15Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
16Slik kom Jeremia i fangehullet og i cellene, og der ble Jeremia sittende i mange dager.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
13De dro Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble værende i forgården ved vaktstyrken.
14Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
2Den gangen beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i palasset til Judas konge.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?
5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
28Jeremia ble i forgården ved vaktstyrken helt til den dagen Jerusalem ble erobret. Og det skjedde da Jerusalem ble erobret.
1Og Herrens ord kom til Jeremia for andre gang mens han ennå var sperret inne i vaktgården, og det lød:
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2Sjefen for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: "Herren din Gud har talt denne ulykken over dette stedet."
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
8Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
21Kong Sidkia ga ordre, og de satte Jeremia i forgården til vaktstyrken. Og de ga ham en brødleiv hver dag fra bakernes gate, til alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble i forgården til vaktstyrken.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
5Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
6De tok Jeremia og kastet ham i brønnen som tilhørte Malkia, kongesønnen, som var i forgården ved vaktstyrken. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
5Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
4Da kalte Jeremia på Baruk, Nerjas sønn, og Baruk skrev ned på en bokrull, etter diktat fra Jeremia, alle ordene som Herren hadde talt til ham.
5Jeremia ga Baruk dette påbudet: Jeg er sperret inne og kan ikke gå til Herrens hus.
14Jeremia kom så fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere. Han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, alle de ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem,
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto Jeremia bi og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
4Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet fra Herren til Jeremia:
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: «Som Sjilo skal dette huset bli, og denne byen skal legges øde så ingen bor der»? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til ham for å si:
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.