Jeremia 38:27
Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde befalt. Da lot de ham være, for saken var ikke blitt kjent.
Alle stormennene kom da til Jeremia og spurte ham ut, og han fortalte dem alt dette, slik kongen hadde pålagt. Da tidde de, for ingen hadde fått vite om saken.
Da kom alle stormennene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde befalt ham. Da lot de ham i fred, for saken var ikke blitt kjent.
skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham. Og han fortalte dem alt det som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke med ham; for saken var ikke oppdaget.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde beordret. Så lot de ham være i fred; for saken ble ikke oppfattet.
Da lederne kom til Jeremia og spurte ham, fortalte han dem alt som kongen hadde befalt ham, så de lot ham være, for saken hadde ikke blitt kjent.
Da kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem i samsvar med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så lot de ham være, for saken var ikke kjent.
Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
Så kom alle fyrsterne til Jeremia og stilte ham spørsmål, og han fortalte alt slik kongen hadde befalt. Da lot de være å snakke videre med ham, for ingen anede noe.
Og alle fyrstene kom til Jeremia og spurte ham, og han fortalte dem alt etter de ordene kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham siden saken ikke var blitt kjent.
Da kom alle høvdingene til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem slik kongen hadde pålagt ham. Så forlot de ham, for saken var ikke blitt kjent.
All the officials did come to Jeremiah and questioned him, and he told them everything the king had ordered him to say. So they said no more to him, for no one had heard the conversation.
Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.
Da kom alle Fyrsterne til Jeremias og spurgte ham, og han kundgjorde dem efter alle disse Ord, som Kongen havde befalet; da taug de (og lod af) fra ham, efterdi det Ord ikke var blevet hørt.
Then came all the princes unto emiah, and asked him: and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han svarte dem i samsvar med alle de ordene kongen hadde pålagt ham. Så lot de være å snakke mer med ham, for saken var ikke kjent.
Then all the princes came to Jeremiah and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they stopped speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him: and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Så kom alle fyrstene til Jeremias og spurte ham; og han fortalte dem i samsvar med alt det kongen hadde befalt. Så sluttet de å snakke med ham, for saken ble ikke avslørt.
Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort.
Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes vnto Ieremy, and axed him, And he tolde them, after the maner as the kynge bad him. Then they helde their peace, for they perceaued nothinge.
Then came all the princes vnto Ieremiah and asked him; he tolde them according to all these wordes that the King had commaunded: so they left off speaking with him, for the matter was not perceiued.
Then came all the princes vnto Ieremie, and asked hym: and he tolde them after the maner as the kyng bad hym. Then they helde their peace, and let hym alone: for they perceaued nothyng.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him: and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes to Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
And all the heads come in unto Jeremiah, and ask him, and he declareth to them according to all these words that the king commanded, and they keep silent from him, for the matter was not heard;
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then came all the princes unto Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
Then all the rulers came to Jeremiah, questioning him: and he gave them an answer in the words the king had given him orders to say. So they said nothing more to him; for the thing was not made public.
Then came all the princes to Jeremiah, and asked him; and he told them according to all these words that the king had commanded. So they left off speaking with him; for the matter was not perceived.
All the officials did indeed come and question Jeremiah. He told them exactly what the king had instructed him to say. They stopped questioning him any further because no one had actually heard their conversation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
28Jeremia ble i forgården ved vaktstyrken helt til den dagen Jerusalem ble erobret. Og det skjedde da Jerusalem ble erobret.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
13De dro Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble værende i forgården ved vaktstyrken.
14Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
19Da sa stormennene til Baruk: Gå og skjul deg, både du og Jeremia; ingen må få vite hvor dere er.
20Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene.
21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
14Jeremia sa: «Det er løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Irija grep Jeremia og førte ham til fyrstenes råd.
15Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
12Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, alle de ordene som Herren deres Gud hadde sendt ham for å si til dem,
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
5Faraos hær rykket ut fra Egypt. Da kaldeerne som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem.
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
5Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
2Den gangen beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i palasset til Judas konge.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?
30Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
8Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
15Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa:
1Da kom alle hærførerne, Johanan, sønn av Kareah, og Jezanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, fra liten til stor, fram.
6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet Herren har vist meg:
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk med dette bud: Ta rullen som du leste for folket, i hånden, og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
10Da lederne i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port.
4Profeten Jeremia sa til dem: Jeg har hørt. Se, jeg vil be til Herren deres Gud slik dere har sagt. Og alt det ord Herren svarer dere, vil jeg gjøre kjent for dere; jeg skal ikke holde noe tilbake.
12Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.