Jeremia 38:5
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen makter ikke å gjøre noe mot dere.
Kongen Sidkia sa: Se, han er i deres hånd; for kongen står maktesløs mot dere.
Kongen Sidkia sa: «Se, han er i deres hånd; for kongen kan ikke stå dere imot.»
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hånd, for kongen makter ikke noe mot dere.
Kongen Sidkia sa: 'Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.'
Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Da sa kong Zedekiah: Se, han er i deres hender; for kongen har ikke mulighet til å handle imot dere.
Og kong Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Da sa kong Zedekiah: 'Se, han er i deres makt, for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.'
Da sa kong Sidkia: «Se, han er i deres hånd, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere.
King Zedekiah replied, "He is in your hands. The king can do nothing to oppose you."
Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Og Kong Zedekias sagde: See, han er i eders Haand; thi Kongen kan jo ingen Ting gjøre imod eder.
Then Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand: for the king is not he that can do any thing against you.
Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dem.
Then Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not anyone who can do anything against you.
Then Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand: for the king is not he that can do any thing against you.
Kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.
Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Og kong Sidkia sa: Se, han er i deres hender; for kongen er ikke den som kan gjøre noe mot dere.
Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem.
Sedechias the kinge answered and sayde: lo, he is in yor hodes, for ye kige maye denye you nothinge.
Then Zedekiah the King sayd, Behold, he is in your hands, for ye King can denie you nothing.
Zedekia the kyng aunswered, and sayde, Lo, he is in your handes: for the kyng may denie you nothyng.
Then Zedekiah the king said, Behold, he [is] in your hand: for the king [is] not [he that] can do [any] thing against you.
Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he who can do anything against you.
And the king Zedekiah saith, `Lo, he `is' in your hand: for the king is not able for you `in' anything.'
And Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he that can do anything against you.
And Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he that can do anything against you.
Then Zedekiah the king said, See, he is in your hands: for the king was not able to do anything against them.
Zedekiah the king said, Behold, he is in your hand; for the king is not he who can do anything against you.
King Zedekiah said to them,“Very well, you can do what you want with him. For I cannot do anything to stop you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet hjemme hos seg: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i hendene til kongen av Babylon.»
18Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg gjort mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?»
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
20«Men hør nå, jeg ber deg, min herre konge! La min bønn få komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.»
2Den gangen beleiret Babylons konges hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården i palasset til Judas konge.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?
4Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd. Han skal sannelig bli gitt i hendene på Babylons konge; han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til den dagen jeg ser til ham, sier Herren. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
13De dro Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble værende i forgården ved vaktstyrken.
14Kong Sidkia sendte bud og lot profeten Jeremia hente til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe; skjul ikke noe for meg.
15Jeremia sa til Sidkia: Forteller jeg deg det, dreper du meg sikkert; og gir jeg deg råd, vil du ikke høre på meg.
16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.
4Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
24Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
25Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg og de kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du sa til kongen – skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg – og hva sa kongen til deg?
26da skal du si til dem: Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
5Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham.
8Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem om å utrope frihet for dem:
6De tok Jeremia og kastet ham i brønnen som tilhørte Malkia, kongesønnen, som var i forgården ved vaktstyrken. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
2Sjefen for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: "Herren din Gud har talt denne ulykken over dette stedet."
14Men jeg, se, jeg er i deres hånd; gjør med meg det som er godt og rett i deres øyne.
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
12Ta ham, hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt. Slik som han sier til deg, slik skal du gjøre med ham.
21Også Sidkia, Juda-kongen, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på fiendene deres, i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær, som nå har trukket bort fra dere.
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, Juda-kongen: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal møte Babel-kongens øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Juda-konge! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
1Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Jojakin, sønn av Jojakim; ham gjorde kong Nebukadnesar av Babylon til konge i landet Juda.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren vår Gud.»
4Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket; de hadde ikke satt ham i fengsel.
7Han stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
9Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
10Da befalte kongen Ebed-Melek, kusjitten: Ta med deg herfra tretti menn og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.
9De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i Hamats land, og der holdt han rett over ham.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til ham for å si:
30Så sier Herren: Se, jeg overgir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og dem som står ham etter livet, slik jeg overgav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som sto ham etter livet.
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, sto Jeremia bi og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
11Så blendet han Sidkia og bandt ham med lenker av bronse. Kongen av Babylon førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde.
20Det skjedde på grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, til han kastet dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4Kongens ord har makt; hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»