2 Kongebok 3:20

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Det hendte om morgenen, ved tiden for grødeofferet, at det kom vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 29:39-40 : 39 Det ene lammet skal du ofre om morgenen, og det andre lammet skal du ofre ved skumring. 40 Til det første lammet: en tidel efa fint mel, blandet med en kvart hin presset olje, og som drikkoffer en kvart hin vin.
  • 1 Kong 18:36 : 36 Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
  • Sal 78:15-16 : 15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
  • Sal 78:20 : 20 Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
  • Jes 35:6-7 : 6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal synge av glede. For vann bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken. 7 Den glødende sanden skal bli til en innsjø, det tørste land til kilder med vann. På stedet der sjakalene hadde sitt leie, blir det gress, siv og papyrus.
  • Dan 9:21 : 21 ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, han som jeg tidligere hadde sett i synet, i hast og rørte ved meg ved tiden for kveldsofferet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    21Da hele Moab hørte at kongene hadde kommet opp for å føre krig mot dem, ble alle våpenføre, både unge og eldre, ropt ut, og de stilte seg opp ved grensen.

    22Tidlig neste morgen, da solen lyste over vannet, så moabittene fra motsatt side at vannet var rødt som blod.

    23De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»

    24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.

    25Byene rev de ned, og på hver god jordlapp kastet hver mann sin stein, til den var fullt tildekket. Alle vannkilder stengte de, og hvert godt tre felte de, til bare steinene i muren i Kir-Hareset sto igjen. Slyngerne omringet byen og angrep den.

    26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

  • 76%

    16Han sa: «Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.»

    17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»

    18«Og dette er lite i Herrens øyne; han vil også gi Moab i deres hånd.»

    19«Dere skal slå hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stenge alle vannkilder og ødelegge hver god åker med steiner.»

  • 74%

    8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»

    9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.

  • 73%

    18Den dagen skal fjellene dryppe av søt vin og høydene flyte av melk. Alle bekkefar i Juda skal være fulle av vann. En kilde skal strømme ut fra Herrens hus og vanne Sjasjittim-dalen.

    19Egypt skal bli øde, Edom skal bli en øde ørken, på grunn av volden mot Judas barn, for de har utøst uskyldig blod i deres land.

  • 35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

  • 71%

    15og skråningene i dalene som heller mot Ar og støtter seg til Moabs grense.

    16Derfra kom de til Beer. Det er den brønnen om hvilken Herren sa til Moses: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

  • 70%

    17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»

    18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»

    19Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»

    20Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd.

    21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.

  • 70%

    15Da de som bar paktkisten kom til Jordan, ble prestenes føtter, de som bar paktkisten, dyppet i kanten av vannet. Jordan går over alle sine bredder hele innhøstingstiden.

    16Da stanset vannet som strømmet ovenfra. Det reiste seg og sto som én vannvoll langt borte ved Adam, byen ved siden av Saretan, mens det som rant ned mot Havet i Araba, Saltsjøen, ble helt avskåret. Og folket gikk over rett imot Jeriko.

    17Prestene som bar Herrens paktkiste, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, mens hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.

  • 4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, ja, skyene dryppet vann.

  • 41Han åpnet klippen, og vann strømmet ut; det rant som en elv gjennom ødemarken.

  • 21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.

  • 69%

    17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.

    18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.

  • 7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.

  • 21Edom, Moab og ammonittene,

  • 20Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 9Hennes bekker blir til bek, og støvet hennes til svovel; landet blir til brennende bek.

  • 38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.

  • 7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell.

  • 16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.

  • 28Han sa til dem: «Følg etter meg, for Herren har gitt fiendene deres, moabittene, i deres hånd.» De gikk ned etter ham, og de inntok vadestedene over Jordan mot Moab, og de lot ikke noen komme over.

  • 8Han som forvandler klippen til en vanndam, flint til en vannkilde.

  • 14Gå i møte med den tørste og kom med vann, dere som bor i Tema; med brød møt den flyktende.

  • 25På hvert høyt fjell og hver opphøyet høyde skal det være bekker, rennende vann, på dagen for den store slakten, når tårnene faller.

  • 6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann vil strømme ut fra den, så folket kan drikke. Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.

  • 8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.

  • 35Han gjør ørkenen til en innsjø og det tørre landet til kilder med vann.

  • 8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når hennes jamring, og til Beer-Elim hennes jamring.

  • 25«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»

  • 29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.

  • 4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.

  • 8Han sa til meg: «Dette vannet renner ut mot den østlige regionen og flyter ned gjennom Arabasletten. Når det kommer til havet, til den salte sjøen, blir vannet der friskt.