Dommernes bok 11:17
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, vær så snill, få gå gjennom landet ditt! Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen i Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg dra gjennom ditt land. Men Edoms konge ville ikke høre. Og de sendte likeledes bud til Moabs konge, men han ville heller ikke samtykke. Og Israel ble i Kadesj.
Israel sendte da budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land.' Men kongen av Edom lyttet ikke. De sendte også bud til kongen av Moab, men han nektet. Så ble Israel boende i Kadesh.
sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: "La meg få passere gjennom ditt land; men kongen av Edom ville ikke høre på det. Og de sendte på samme måte til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke, og Israel ble værende i Kadesh."
Israel sendte bud til kongen av Edom og ba: La oss få dra gjennom landet ditt. Men Edoms konge nektet. De sendte også til Moabs konge, men han nektet også, så Israel ble værende i Kades.
Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh.
sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
Then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, 'Please let us pass through your land,' but the king of Edom would not listen. They also sent to the king of Moab, but he refused. So Israel stayed in Kadesh.
Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Og Israel sendte Bud til Edomiternes Konge og lod sige: Kjære, lad mig drage igjennem dit Land, men Edomiternes Konge vilde ikke høre; han sendte ogsaa til Moabiternes Konge, han vilde og ikke; saa blev Israel i Kades.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken thereto. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not consent: and Israel abode in Kadesh.
Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.
Then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, Let me, I pray you, pass through your land: but the king of Edom would not listen. And in like manner they sent to the king of Moab: but he would not consent: and Israel stayed in Kadesh.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken thereto. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not consent: and Israel abode in Kadesh.
Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: La meg få dra gjennom ditt land! Men kongen av Edom hørte ikke. På samme måte sendte de til kongen av Moab, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
Israel sendte bud til kongen i Edom og sa: La oss få gå gjennom ditt land. Men kongen i Edom ville ikke høre på dem. De sendte også bud til kongen i Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel i Kadesj.
Da sendte Israel budbringere til Edoms konge og sa: La meg, jeg ber deg, gå gjennom ditt land; men Edoms konge lyttet ikke. De sendte også til Moabs konge, men han ville ikke; så Israel ble i Kades.
Da sendte Israel bud til Edoms konge og sa: La meg gå gjennom ditt land; men Edoms konge ville ikke høre på dem. På samme måte sendte de bud til Moabs konge, men han ville heller ikke; så Israel ble boende i Kadesj.
and sent messaungers to the kynge of the Edomites, and sayde: Let me go thorow thy londe. But the kynge of ye Edomites wolde not heare the. They sent lykewyse vnto the kynge of the Moabites, which wolde not also. Thus Israel abode in Cades,
And Israel sent messengers vnto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, goe thorowe thy lande: but the King of Edom woulde not consent: and also they sent vnto the King of Moab, but he would not: therefore Israel abode in Kadesh.
And Israel sent messengers vnto the king of Edom, saying, Let me I praye thee go thorow thy lande: But the king of Edo would not agree therto. And in lyke maner they sent vnto the king of Moab: but he woulde not consent. And Israel abode stil in Cades.
Then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land: but the king of Edom would not hearken [thereto]. And in like manner they sent unto the king of Moab: but he would not [consent]: and Israel abode in Kadesh.
then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, Please let me pass through your land; but the king of Edom didn't listen. In the same way, he sent to the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
and Israel sendeth messengers unto the king of Edom, saying, Let me pass over, I pray thee, through thy land, and the king of Edom hearkened not; and also unto the king of Moab hath `Israel' sent, and he hath not been willing; and Israel abideth in Kadesh,
then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land; but the king of Edom hearkened not. And in like manner he sent unto the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
then Israel sent messengers unto the king of Edom, saying, Let me, I pray thee, pass through thy land; but the king of Edom hearkened not. And in like manner he sent unto the king of Moab; but he would not: and Israel abode in Kadesh.
Then Israel sent men to the king of Edom saying, Let me now go through your land; but the king of Edom did not give ear to them. And in the same way he sent to the king of Moab, but he would not; so Israel went on living in Kadesh.
then Israel sent messengers to the king of Edom, saying, 'Please let me pass through your land;' but the king of Edom didn't listen. In the same way, he sent to the king of Moab; but he would not: and Israel stayed in Kadesh.
Israel sent messengers to the king of Edom, saying,“Please allow us to pass through your land.” But the king of Edom rejected the request. Israel sent the same request to the king of Moab, but he was unwilling to cooperate. So Israel stayed at Kadesh.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land.
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: La oss, vi ber, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.
20Men Sihon hadde ikke tillit til Israel og lot dem ikke få gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt, og de slo leir ved Jahas og kjempet mot Israel.
16Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
19Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
20Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
22De brøt opp fra Kadesj, og hele israelittenes forsamling kom til fjellet Hor.
14Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom: «Så sier Israel, din bror: Du vet om all den motgangen som har rammet oss.
8Han sa: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
9Da drog Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted. De tok en omvei på sju dagers ferd, men det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen og dyrene som fulgte dem.
21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
23Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom hans område. Han samlet hele folket sitt og dro ut i ørkenen for å møte Israel. Han kom til Jahas og gikk til angrep på Israel.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
26Fra ørkenen Kedemot sendte jeg sendebud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord og sa:
27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
28Mat kan du selge meg for penger, så vil jeg spise; og vann kan du gi meg for penger, så vil jeg drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hjertet hans ubøyelig for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
2Det er elleve dagsreiser fra Horeb på veien over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
4De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
26Da Moabs konge så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
4Gi folket denne befalingen: Dere går gjennom grensen til deres brødre, Esaus sønner, som bor i Se’ir. De vil være redde for dere; derfor skal dere være meget på vakt.
36De brøt opp fra Esjon-Geber og slo leir i Zin-ørkenen – det er Kadesj.
37De brøt opp fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og groper, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen gikk gjennom og hvor ingen bodde?»
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
24Da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, og de flyktet for dem. Israel rykket fram og fortsatte å slå Moab.
3Den gikk ut sørover ved Akrabbim-stigningen, krysset inn i Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, passerte Hesron, gikk opp til Addar og svingte mot Karka.
1Hele Israels menighet brøt opp fra ørkenen Sin, etter sine dagsmarsjer, etter Herrens befaling. De slo leir ved Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
17talte Herren til meg og sa:
20vandret de fra folk til folk, fra ett rike til et annet.