1 Krønikebok 16:20
vandret de fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
vandret de fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
De vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet.
De vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet folk.
og de vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet folk,
Så vandret de fra folk til folk, fra rike til rike.
og de vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet,
Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett folk til et annet.
De vandret fra folk til folk, fra et kongerike til et annet folk.
De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
De vandret fra folk til folk, fra et kongerike til et annet folk.
Og da de gikk fra nasjon til nasjon og fra ett rike til et annet folk;
De vandret fra folk til folk, fra et kongerike til et annet folk.
og dro fra folk til folk, fra ett rike til et annet,
they wandered from nation to nation, from one kingdom to another.
De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
Og de vandrede fra Folk til Folk, og fra et Rige til et andet Folk.
And when they went from nation to nation, and from one kingdom to another people;
Og da de dro fra nasjon til nasjon, og fra ett kongerike til et annet folk,
And when they went from nation to nation, and from one kingdom to another people;
And when they went from nation to nation, and from one kingdom to another people;
De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
Og de dro fra folk til folk, fra ett rike til et annet folkeslag.
vandret de fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.
Da de vandret fra en nasjon til en annen, og fra et rike til et annet folk;
And they wente from one nacion to another, & from one realme to another people.
And walked about from nation to nation, and from one kingdome to another people,
and when they went from one nation to another, from one kingdome to another people,
And [when] they went from nation to nation, and from [one] kingdom to another people;
They went about from nation to nation, From one kingdom to another people.
And they go up and down, From nation unto nation, And from a kingdom unto another people.
And they went about from nation to nation, And from one kingdom to another people.
And they went about from nation to nation, And from one kingdom to another people.
When they went about from one nation to another, and from one kingdom to another people;
They went about from nation to nation, from one kingdom to another people.
they wandered from nation to nation, and from one kingdom to another.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da de var få i tallet, bare noen få, og bodde der som fremmede,
13vandret de fra folk til folk, fra kongerike til et annet folk.
14Han tillot ingen å undertrykke dem; for deres skyld refset han konger:
19Da dere var få i tallet, bare noen få, og innflyttere der,
21Han lot ingen undertrykke dem; for deres skyld refset han konger:
5På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for store uroligheter rammet alle som bodde i landene.
6De ble knust, folk mot folk og by mot by, for Gud brakte forvirring over dem med trengsel av alle slag.
16Han fikk mange til å snuble; også den ene falt mot den andre. De sa: Reis dere, la oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland for det herjende sverdet!
17La oss få gå gjennom landet ditt, vær så snill. Vi går ikke gjennom åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra brønner. Langs Kongeveien vil vi gå; vi bøyer ikke av til høyre eller venstre før vi har gått gjennom grensen din.»
18Edom sa til ham: «Du får ikke gå gjennom her. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.»
1Da Israel dro ut av Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed språk.
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17Israel sendte sendebud til kongen i Edom og sa: La meg, jeg ber deg, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. Også til kongen i Moab sendte de, men han ville ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
4De flakket om i ørkenen, i øde land; de fant ikke vei til en by å bo i.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
19Jeg spredte dem blant folkene, og de ble strødd ut i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.»
4I dens borger har Gud gjort seg kjent som et vern.
19til dem alene ble landet gitt, og ingen fremmed gikk iblant dem.
16I tidligere generasjoner lot han alle folkeslag gå sine egne veier,
21Han skal dra omkring i landet, plaget og sulten. Når han blir sulten, blir han rasende og forbanner sin konge og sin Gud. Så vender han blikket oppover.
15«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
16Dere så de avskyelige tingene deres og avgudene deres, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde hos seg.
21Folket flyttet han inn i byene, fra den ene enden av Egypts grense til den andre.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
14De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
10Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.
20Slik har han ikke gjort for noen annen nasjon; hans dommer kjenner de ikke. Halleluja!
20Men han svarte: «Du får ikke gå gjennom.» Og Edom kom ham i møte med en stor styrke og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
44Han ga dem folkenes land, de overtok det som folkene hadde strevd for.
18I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.
39Så blir de få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.
40Han øser forakt over fyrster og lar dem flakke om i en ødemark uten vei.
16Herre, i trengsel søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
22La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
40De skal la en folkemengde komme over deg, steine deg med steiner og hugge deg i stykker med sine sverd.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia svarte: De kom fra et land langt borte, fra Babel.
10Og nå: Se, ammonittene og moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, som du ikke lot Israel gå gjennom da de kom fra Egypt, men de gikk utenom dem og gjorde ikke ende på dem,
11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.
15Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var sammen med dem mens vi gjette småfeet.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
40Hele folket gikk over Jordan, og kongen gikk også over. Kongen kysset Barsillai og velsignet ham, og han vendte tilbake til sitt hjem.
14Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, som alle folkene rundt meg»,
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
31og til dem i Hebron—og til alle stedene der David og mennene hans hadde ferdes.
24Han tar forstanden fra lederne for folkene på jorden og lar dem vandre i et øde uten vei.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.