Klagesangene 4:15
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
Vik bort! Uren! ropte folk til dem. Vik bort, vik bort, rør ikke! Når de flyktet og vanket om, sa de blant folkeslagene: De skal ikke bo her lenger.
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn `here'.
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14De vandret som blinde i gatene, besmittet av blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
11Dra bort, dra bort, gå ut derfra! Rør ikke noe urent. Gå ut fra hennes midte, rens dere, dere som bærer Herrens kar.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.
19Jeg spredte dem blant folkene, og de ble strødd ut i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land.»
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise sitt brød urent blant folkene som jeg driver dem til.
14Jeg spredte dem med storm blant alle de folkene som de ikke kjente. Landet ble øde etter dem, så ingen kom og ingen gikk. De gjorde det herlige landet til en ørken.
11som du gav ved dine tjenere, profetene, og sa: Landet som dere går inn i for å ta det i eie, er et urent land på grunn av folkene i landene med deres avskyelige skikker. De har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.
31Slik skal dere advare israelittene mot deres urenhet, så de ikke dør i sin urenhet ved at de gjør min bolig uren, som er midt iblant dem.
17Derfor: «Gå ut fra dem og skill dere fra dem,» sier Herren, «og rør ikke ved noe urent; så vil jeg ta imot dere.»
2Si til israelittene: De skal sende ut av leiren alle som har hudsykdom, alle som har utflod, og enhver som er blitt uren etter kontakt med en død.
3Både menn og kvinner skal dere sende ut; dere skal sende dem utenfor leiren, så de ikke gjør leirene urene. For jeg bor midt iblant dem.
4Israelittene gjorde slik; de sendte dem utenfor leiren. Som Herren hadde sagt til Moses, slik gjorde israelittene.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
24Gjør dere ikke urene med noe av dette; for med alt dette gjorde folkeslagene seg urene, dem som jeg driver ut for dere.
25Landet ble urent, og jeg straffet det for dets skyld, og landet spydde ut sine innbyggere.
27For alle disse avskyelige handlingene har de som bodde i landet før dere, gjort, og landet ble urent.
28La ikke landet spy dere ut når dere gjør det urent, slik det spydde ut det folket som var før dere.
18Når de kommer dit, skal de fjerne alle dens motbydelige ting og alle dens avskyeligheter fra den.
26Han sa til forsamlingen: «Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke blir revet med på grunn av alle deres synder.»
5Fra folkets midte drives de ut; det ropes etter dem som etter en tyv.
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som urenheten hos en kvinne i menstruasjon var deres ferd for mitt ansikt.
15Jeg vil spre deg blant folkene og strø deg ut i landene, og jeg vil gjøre slutt på din urenhet hos deg.
17Min Gud vil forkaste dem, for de har ikke hørt på ham. De skal bli vandrere blant folkene.
12Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Brennesler skal overta deres kostelige sølv, og torner skal vokse i teltene deres.
23Følg ikke skikkene til det folket som jeg driver ut for dere. For alt dette gjorde de, og jeg fikk avsky for dem.
5De sier: «Hold deg for deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg.» Dette er røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
22Da skal du gjøre sølvbelegget på dine utskårne gudebilder og gullkledningen på dine støpte avguder urene; du skal strø dem bort som en uren fille og si til dem: «Ut!»
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
46Hele den tiden angrepet er på ham, skal han være uren. Han er uren. Han skal bo for seg selv; utenfor leiren skal han ha sin bolig.
11Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra oss.
28Og den som bærer åtslene deres, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden. De er urene for dere.
7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg ville løse dem, men de taler løgn mot meg.
3De skal ikke bo i Herrens land. Efraim skal vende tilbake til Egypt, og i Assyria skal de spise uren mat.
7Dere lot fremmede, uomskårne på hjerte og kropp, komme inn i min helligdom for å være der og vanhellige mitt hus, da dere bar fram mitt brød, fettet og blodet; slik brøt de min pakt, i tillegg til alle deres avskyeligheter.
27Herren vil spre dere blant folkene, og dere skal bare bli få i tallet blant de folkeslagene som Herren fører dere til.
2De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
11da er det en kronisk hudsykdom i huden på kroppen hans. Presten skal erklære ham uren. Han skal ikke settes i karantene, for han er uren.
10Men levittene som fjernet seg fra meg da Israel fór vill, de som fór vill fra meg og fulgte sine avguder, de skal bære sin skyld.
19Når de går ut til den ytre forgården, ut til folket, skal de ta av seg de klærne de har gjort tjeneste i, og legge dem i de hellige rommene. Så skal de ta på seg andre klær, for at de ikke skal gjøre folket hellig med sine klær.
22Alt som den urene rører ved, blir urent. Og den personen som rører ved det, skal være uren til kvelden.
20Men den som blir uren og ikke lar seg rense, den personen skal utestenges fra forsamlingen, for han har gjort Herrens helligdom uren. Fordi renselsesvann ikke er stenket på ham, er han uren.