Klagesangene 4:14
De vandret som blinde i gatene, besmittet av blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
De vandret som blinde i gatene, besmittet av blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
De vandret som blinde i gatene, de gjorde seg urene med blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
Blinde vandret de omkring i gatene, besmittet av blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
De vanket om som blinde på gatene, tilsølt med blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
De gikk omkring som blinde på gatene, dekket av blod; ingen kunne røre ved klærne deres.
De vandrer som blinde i gatene, de har gjort seg urene med blod, slik at ingen kan berøre deres klær.
De har vandret som blinde i gatene, forurenset av blod, så ingen kunne røre ved klærene deres.
De vandret omkring som blinde på gatene, de ble tilsølt med blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.
De blinde vandrer omkring i gatene, besudlet med blod, og folk kan ikke røre ved klærne deres.
har de vandret som blinde i gatene, de har tilsmusset seg med blod, så folk ikke kan røre ved klærne deres.
har de vandret som blinde i gatene og forurenset seg med blod, slik at ingen kunne røre ved deres klær.
har de vandret som blinde i gatene, de har tilsmusset seg med blod, så folk ikke kan røre ved klærne deres.
De vandret som blinde gatelangs, beiset av blod, mens ingen kunne berøre deres klær.
They wandered blindly through the streets, defiled by blood, so that no one dared to touch their garments.
Blinde vingler de rundt i gatene, besmittet med blod, så ingen kan røre ved klærne deres.
De vankede hid og did paa Gaderne (som) Blinde, de besmittede sig med Blod, saa man ikke kunde røre ved deres Klæder.
They have wandered as blind men in the streets, they have polluted themselves with blood, so that men could not touch their garments.
De har vandret som blinde menn på gatene, de har forurenset seg med blod, så man ikke kunne ta på klærne deres.
They have wandered as blind men in the streets, they have defiled themselves with blood, so that men could not touch their garments.
They have wandered as blind men in the streets, they have polluted themselves with blood, so that men could not touch their garments.
De vandrer som blinde menn i gatene, de er besudlet med blod, Slik at ingen kan ta på deres klær.
har de vandret nakne i gatene, de har blitt besudlet med blod, uten at noen kunne berøre deres klær.
De vandrer som blinde menn i gatene, de er besmittet med blod, Slik at menn ikke kan berøre klærne deres.
De vanker om i gatene som blinde, flekket med blod, så ingen vil røre deres klær.
So that these blynde men wete stomblinge in the stretes, and stayned themselues wt bloude, which els wolde touche no bloudy cloth.
They haue wandred as blinde men in the streetes, and they were polluted with blood, so that they would not touch their garments.
As blinde men went, they stumbling in the streetes, and stayned them selues with blood, insomuch that the heathen woulde in no wyse touche their garmentes.
They have wandered [as] blind [men] in the streets, they have polluted themselves with blood, so that men could not touch their garments.
They wander as blind men in the streets, they are polluted with blood, So that men can't touch their garments.
They have wandered naked in out-places, They have been polluted with blood, Without `any' being able to touch their clothing,
They wander as blind men in the streets, they are polluted with blood, So that men cannot touch their garments.
They wander as blind men in the streets, they are polluted with blood, So that men cannot touch their garments.
They are wandering like blind men in the streets, they are made unclean with blood, so that their robes may not be touched by men.
They wander as blind men in the streets, they are polluted with blood, So that men can't touch their garments.
נ(Nun) They wander blindly through the streets, defiled by the blood they shed, while no one dares to touch their garments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Dette skjedde for hennes profeters synder og hennes presters misgjerninger, de som lot blodet av de rettferdige flyte i hennes midte.
15«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
2De sverger og lyver, de dreper, stjeler og driver hor; de bryter alle grenser, og blod følger blod.
3De lot deres blod flyte som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.
9Det var baktalere hos deg for å utøse blod. På fjellene åt de hos deg; skamløshet gjorde de i din midte.
10Han blottla sin fars nakenhet hos deg; kvinner i sin menstruasjons-urenhet krenket de hos deg.
17Jeg vil bringe trengsel over menneskene, og de skal gå som blinde fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som gjødsel.
3For hendene deres er tilsølt av blod, fingrene av skyld; leppene deres har talt løgn, tungen deres mumler urett.
26Prestene hennes har forbrutt seg mot min lov og vanhelliget mine hellige ting. Mellom hellig og vanlig har de ikke skilt, og mellom urent og rent har de ikke gjort kjent. Mine sabbater har de lukket øynene for, og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
34Også på kjortelkantene dine er funnet blodet av uskyldige fattige. Det var ikke under et innbrudd jeg fant dem, men på grunn av alt dette.
8Gilead er en by for dem som gjør urett, fylt av blodspor.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn; prestene hennes vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
10Dere bygger Sion med blod og Jerusalem med urett.
7For blodet hennes er i den; på den nakne klippen satte hun det. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
4Fordi de har forlatt meg og gjort dette stedet fremmed, og de har brent røkelse her for andre guder som verken de, fedrene deres eller Judas konger kjente, og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
7Deres føtter løper til det onde, de skynder seg å utøse uskyldig blod. Tankene deres er onde tanker; ødeleggelse og ruin er på deres veier.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
4Herren skal vaske bort skitten fra Sions døtre og skylle bort Jerusalems blodskyld fra hennes indre med dommens ånd og med en ånd som brenner.
7Dere lot fremmede, uomskårne på hjerte og kropp, komme inn i min helligdom for å være der og vanhellige mitt hus, da dere bar fram mitt brød, fettet og blodet; slik brøt de min pakt, i tillegg til alle deres avskyeligheter.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som urenheten hos en kvinne i menstruasjon var deres ferd for mitt ansikt.
19Når de går ut til den ytre forgården, ut til folket, skal de ta av seg de klærne de har gjort tjeneste i, og legge dem i de hellige rommene. Så skal de ta på seg andre klær, for at de ikke skal gjøre folket hellig med sine klær.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
45Men rettskafne menn skal dømme dem med dommen for ekteskapsbrytersker og for blodutgytere; for ekteskapsbrytersker er de, og blod er på hendene deres.
5De som spiste delikatesser, ligger øde på gatene; de som var oppfostret i purpur, omfavner søppelhauger.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
7De skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
15Føttene deres er raske til å utgyte blod.
27For alle disse avskyelige handlingene har de som bodde i landet før dere, gjort, og landet ble urent.
7De tramper de fattiges hode ned i jordens støv og forvrenger veien for de undertrykte. En mann og hans far går til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
15Når dere brer ut hendene, skjuler jeg øynene for dere. Selv om dere ber mye, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
15Ble de skamfulle, de som gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke engang å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
22Og midt i alle dine avskyelige ting og dine horedommer husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå og vasset i ditt blod.
13De skal ikke komme nær meg for å gjøre prestetjeneste for meg, og de skal ikke nærme seg noen av mine hellige ting, heller ikke det høyhellige. De skal bære sin skam og de avskyeligheter de har gjort.
38Dette gjorde de også mot meg: Den samme dagen gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater.
14Når prestene går inn, skal de ikke gå ut fra helligdommen til den ytre forgården. Der skal de legge fra seg klærne som de gjør tjeneste i, for de er hellige; så skal de ta på seg andre klær og nærme seg det som angår folket.
12Ble de skamfulle over at de hadde gjort en styggedom? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, å bli til skamme kan de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres tid for oppgjør kommer, skal de snuble, sier Herren.
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
6Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
8For alle bord er fulle av oppkast og skitt; det er ikke et sted igjen.
18Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverdet; kommer jeg inn i byen, se, der er de som pines av sult. For både profet og prest streifer omkring i landet uten å forstå noe.
6Ingen påkaller ditt navn eller reiser seg for å gripe fatt i deg; for du har skjult ansiktet ditt for oss og overgitt oss i skyldens vold, så vi smuldrer bort.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
16Og den som ute på åpent land rører ved en som er drept med sverd, eller ved et lik, eller ved menneskebein, eller ved en grav, blir uren i sju dager.
38De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder; landet ble vanhelliget ved blod.