Klagesangene 4:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De som spiste delikatesser, ligger øde på gatene; de som var oppfostret i purpur, omfavner søppelhauger.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 6:3-7 : 3 Dere skyver ulykkens dag langt bort, men lar voldens herredømme komme nær. 4 Dere som ligger på elfenbenssenger og strekker dere ut på divanene deres, som spiser lam fra småfeet og kalver fra fjøset. 5 Dere klimprer til lyden av harpen; som David finner dere opp instrumenter til sang for dere selv. 6 Dere drikker vin av skåler og salver dere med den fineste olje, men dere sørger ikke over Josefs fall. 7 Derfor skal dere nå gå i eksil først av alle de bortførte, og de som velter seg, får slutt på drikkegildet sitt.
  • Luk 7:25 : 25 Men hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, er i kongelige palasser.
  • Luk 15:16 : 16 Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
  • Luk 16:19 : 19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde i fest og prakt hver dag.
  • 1 Tim 5:6 : 6 Men hun som lever i utsvevelser, er død mens hun lever.
  • 2 Sam 1:24 : 24 Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
  • Job 24:8 : 8 Av fjellenes styrtregn blir de gjennomvåte; uten ly klynger de seg til klippen.
  • Ordsp 31:21 : 21 Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
  • Jes 3:16-26 : 16 Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene. 17 Derfor skal Herren slå Sions døtres isse med skurv, Herren vil blottlegge deres skam. 18 Den dagen tar Herren bort prakten av ankellenkene, hodebåndene og halvmånesmykkene, 19 øredobbene, armbåndene og slørene, 20 hodeprydene, ankelkjedene og beltene, duftflaskene og amulettene, 21 ringene og neseringene, 22 festdraktene, kappene, sjalene og pungene, 23 speilene, linklærne, turbanene og de store sjalene. 24 I stedet for vellukt skal det være stank, i stedet for belte et rep, i stedet for kunstferdig frisert hår – skallethet, i stedet for praktkjole et belte av sekkestrie – i stedet for skjønnhet. 25 Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen. 26 Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
  • Jes 24:6-9 : 6 Derfor har en forbannelse fortært jorden, og de som bor der må bøte. Derfor brenner jordens innbyggere, og det blir bare få mennesker igjen. 7 Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle med glade hjerter sukker. 8 Gleden ved tamburiner har stilnet, larmen fra de lystige har opphørt; gleden ved harpen har stilnet. 9 Man drikker ikke vin til sang; sterk drikk blir bitter for dem som drikker den. 10 Den øde byen er brutt ned, hvert hus er stengt så ingen kan gå inn. 11 Det ropes over vinen i gatene; all glede er sloknet, jubelen i landet er tatt bort. 12 Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
  • Jes 32:9-9 : 9 Sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Trygge døtre, lytt til mitt ord! 10 Om år og dag skal dere skjelve, dere trygge, for vinhøsten er slutt, innsamlingen kommer ikke. 11 Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Kle dere av, gjør dere nakne, bind belte om livet. 12 Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken. 13 På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen. 14 For palasset er forlatt, den folkerike byen er oppgitt; borg og vakttårn er blitt til huler for alltid, en glede for villesler, en beitemark for flokker.
  • Jer 6:2-3 : 2 Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark. 3 Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
  • Jer 9:21-22 : 21 Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem. 22 Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
  • Åp 18:7-9 : 7 Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se. 8 Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne. 9 Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
  • 5 Mos 28:54-56 : 54 Den mest bortskjemte og fine mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror, på kvinnen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 slik at han ikke vil gi noen av dem noe av barnas kjøtt som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i alle dine byer. 56 Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    3Selv sjakalene gir bryst og dier ungene sine; mitt folks datter er blitt grusom som strutsene i ørkenen.

    4Spedbarnets tunge kleber til ganen av tørst; småbarna ber om brød, men ingen deler med dem.

  • 74%

    8Deres ansikt er mørkere enn sot, de kjennes ikke igjen i gatene; huden klistrer seg til knoklene, den er tørr som ved.

    9Lykkeligere var de som ble drept med sverd enn de som dør av sult; de tæres bort, gjennomboret av sult, fordi markens grøde svikter.

    10Medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folk ble knust.

  • 5De mette må leie seg ut for brød, men de sultne har sluttet å hungre. Den barnløse har født sju, men hun som hadde mange barn, visner.

  • 6Skylden til mitt folks datter ble større enn synden i Sodoma, som ble omstyrtet i et øyeblikk uten at noen hender rørte ved den.

  • 4Dere som ligger på elfenbenssenger og strekker dere ut på divanene deres, som spiser lam fra småfeet og kalver fra fjøset.

  • 72%

    9De river den farløse fra brystet, og av den fattige tar de pant.

    10Naken går de omkring uten klær, sultne bærer de nek.

    11Mellom radene presser de olje, de tråkker vinpressene, men de tørster.

  • 71%

    11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.

    12Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.

  • Job 5:4-5
    2 vers
    71%

    4Barna hans er langt borte fra redning; ved porten blir de knust, og ingen redder dem.

    5Hans høst spiser den sultne, den tas bort selv mellom tornene; de tørste sluker rikdommen hans.

  • 17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.

  • 14De vandret som blinde i gatene, besmittet av blod, så ingen kunne røre ved klærne deres.

  • 3Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland.

  • 4Av alvorlige sykdommer skal de dø; det skal ikke sørges over dem og de skal ikke begraves. De skal ligge som møkk på markens overflate. De skal gå til grunne ved sverdet og av sult, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr.

  • 70%

    19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

    20Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.

  • 11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

  • 5Folket blir undertrykt, den ene av den andre og hver av sin neste; gutten farer fram mot den gamle, den ringe mot den ansette.

  • 14Du skal spise, men ikke bli mett; en tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å berge, men du berger ikke; og det du berger, vil jeg gi til sverdet.

  • 5Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.

  • 30Og du som er herjet, hva gjør du? Selv om du kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg forgjeves. Dine elskere har foraktet deg; de står etter livet ditt.

  • 4Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.

  • 11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.

  • 10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.

  • 17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.

  • 10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.

  • 7De tramper de fattiges hode ned i jordens støv og forvrenger veien for de undertrykte. En mann og hans far går til den samme unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.

  • 4Hør dette, dere som tråkker på den fattige og vil gjøre ende på de hjelpeløse i landet.

  • 7Derfor skal dere nå gå i eksil først av alle de bortførte, og de som velter seg, får slutt på drikkegildet sitt.

  • 69%

    4De støter de fattige bort fra veien; de elendige i landet må alle gjemme seg.

    5Se, som ville esler i ørkenen går de ut til sitt arbeid, de leter tidlig etter føde; ødemarken gir ham mat til barna.

  • 4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.

  • 17For de spiser ondskapens brød og drikker voldens vin.

  • 11Kvinner i Sion ble voldtatt, jomfruer i Judas byer.

  • 12Slå dere for brystet i sorg over de herlige markene, over den fruktbare vinranken.

  • 8For alle bord er fulle av oppkast og skitt; det er ikke et sted igjen.

  • 28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.

  • 10De skal spise, men ikke bli mette; de skal drive hor, men ikke bli flere, for de har forlatt Herren for å holde seg til hor.

  • 19De kaster sølvet sitt ut på gatene, og gullet blir til noe urent. Sølvet og gullet deres kan ikke berge dem på Herrens vredes dag. De kan ikke mette seg eller fylle magen, for dette ble snublesteinen for deres skyld.

  • 4Forstår da ikke alle som gjør urett, de som sluker mitt folk slik de spiser brød? De påkaller ikke Herren.

  • 8De lever av mitt folks synd, og mot deres skyld retter de sin lyst.

  • 23Det er rikelig med mat på de fattiges nypløyde jord, men den blir tatt fra dem uten rett.

  • 26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 28De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.

  • 7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.