Jeremia 14:18
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverdet; kommer jeg inn i byen, se, der er de som pines av sult. For både profet og prest streifer omkring i landet uten å forstå noe.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverdet; kommer jeg inn i byen, se, der er de som pines av sult. For både profet og prest streifer omkring i landet uten å forstå noe.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept av sverd; går jeg inn i byen, se, der er de som tærer bort av hungersnød. Både profet og prest streifer omkring i et land de ikke kjenner.
Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.
Går jeg ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverd! Går jeg inn i byen, se, der er de som er syke av sult! Både profet og prest drar omkring i et land de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut i marken, ser jeg de drepte av sverd. Og hvis jeg går inn i byen, ser jeg sykdommer fra hungersnød. For både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke råd.
Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut i marken, ser jeg dem som er drept med sverd; og hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som sulter; ja, både profeten og presten går omkring i et land de ikke kjenner.
Om jeg går ut på markene, ser jeg de som er drept av sverd, og om jeg kommer inn i byen, ser jeg sykdommer på grunn av sult; for både profet og prest driver omkring i landet uten å ha innsikt.»
Om jeg går ut på marken, ser jeg dem som er drept av sverd, om jeg kommer inn i byen, er der de som er uthungret av sulten. Ja, både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke hva de skal gjøre.
Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut på marken, se – der er de som er drept med sverdet! Og hvis jeg trår inn i byen, se – der er de som lider under hungersnød! Både profeten og presten ferdes i et land de ikke kjenner.
Om jeg går ut på marken, se, der ligger de som er drept med sverdet! Og om jeg går inn i byen, da ser jeg de som er sultet i hjel! Ja, både profeten og presten vandrer omkring i landet de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut på markene, se, der er de drept av sverdet! Hvis jeg kommer til byen, se, der er de slagne av hungersnød! For både profet og prest drar omkring i landet, og de vet ikke hvor de skal.
If I go out into the field, I see those slain by the sword. If I enter the city, I see the agonies of famine. Even the prophet and the priest wander aimlessly in the land and have no understanding.
Om jeg går ut på marken, ser jeg de som er drept med sverd. Hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som er syke av sult. Selv profeter og prester har dratt rundt i landet uten å forstå noe.
Om jeg gaaer ud paa Marken, see, (da ere der) Ihjelslagne med Sværd, og om jeg kommer i Staden, see, (da ere der) Sygdomme af Hunger; thi baade Prophet og Præst løb omkring i Landet, og kjendte det ikke.
If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.
Hvis jeg går ut på marken, se de drepte med sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se dem som lider av hungersnød! Ja, både profeten og presten vanker rundt i et land de ikke kjenner.
If I go out to the field, then behold, those slain with the sword; and if I enter the city, then behold, those sick from famine! Yes, both prophet and priest roam about in a land they do not know.
If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.
Hvis jeg går ut i marken, se, de døde for sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten går omkring i landet, uten forståelse.
Går jeg ut på marken, ser jeg de som er drept av sverdet. Går jeg inn i byen, ser jeg dem som lider av hungersnød. For både profet og prest farer omkring i et land de ikke kjenner.
Hvis jeg går ut på marken, se, de som er slaktet med sverdet! Og hvis jeg går inn i byen, se, de som er døende av hungersnød! For både profeten og presten går omkring i landet og har ingen kunnskap.
Om jeg går ut i åpne land, ser jeg dem som er drept av sverdet! Og om jeg går inn i byen, ser jeg dem som er syke av sult! For profeten og presten streifer rundt i landet og har ingen kunnskap.
For yff I go in to the felde, lo, it lieth all full off slayne men: Yff I come in to the cite, lo, they be all fameshed of honger. Yee their prophetes also and prestes shalbe led in to an vnknowne londe.
For if I go into the field, behold the slaine with the sworde: and if I enter into the citie, behold them that are sicke for hunger also: moreouer the Prophet also & the Priest go a wandring into a land that they know not.
For yf I go into the fielde, lo, it lyeth all full of slayne men: If I come into the citie, lo, they be all famished of hunger: yea their prophetes also and priestes shalbe led into an vnknowen lande.
If I go forth into the field, then behold the slain with the sword! and if I enter into the city, then behold them that are sick with famine! yea, both the prophet and the priest go about into a land that they know not.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, those who are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I have gone forth to the field, Then, lo, the pierced of the sword! And if I have entered the city, Then, lo, the diseased of famine! For both prophet and priest have gone up and down Unto a land that they knew not.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, they that are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, they that are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I go out into the open country, there are those put to death by the sword! and if I go into the town, there are those who are diseased from need of food! for the prophet and the priest go about in the land and have no knowledge.
If I go forth into the field, then, behold, the slain with the sword! and if I enter into the city, then, behold, those who are sick with famine! for both the prophet and the priest go about in the land, and have no knowledge.
If I go out into the countryside, I see those who have been killed in battle. If I go into the city, I see those who are sick because of starvation. For both prophet and priest– they go peddling in the land but they are not humbled.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop; og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
14Da sa Herren til meg: Løgn er det profetene profeterer i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et løgnsyn, spådom, verdiløshet og hjertets bedrag – det er hva de profeterer for dere.
15Derfor, så sier Herren om profetene som profeterer i mitt navn, selv om jeg ikke har sendt dem, og som sier: ‘Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet’: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
15Sverdet er ute, og pest og sult er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet, og den som er i byen, skal hungeren og pesten fortære.
16De som slipper unna, skal flykte til fjellene, som dalenes duer – alle jamrer, hver og en over sin skyld.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
17Eller om jeg lot sverdet komme over det landet og jeg sa: Sverdet skal fare gjennom landet, og jeg utryddet både mennesker og dyr der,
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
11De leger bruddet hos mitt folks datter på lettvint vis og sier: «Fred, fred!» – men det er ingen fred.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve; han skal få sitt liv som krigsbytte.
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
14De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
8De profetene som var før meg og før deg, fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker om krig, ulykke og pest.
16Israels profeter, de som profeterte om Jerusalem og så syner om fred for henne – men det er ingen fred, sier Herren Gud.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
14Herrens ord kom til meg:
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
17Jeg vil bringe trengsel over menneskene, og de skal gå som blinde fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som gjødsel.
20Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
17Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg sender sverdet, hungeren og pesten mot dem, og jeg gjør dem som de dårlige fikenene som ikke kan spises, så dårlige er de.
18Jeg vil jage dem med sverd, hunger og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, redsel, spott og hån blant alle de folk jeg har drevet dem bort til.
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
9Lykkeligere var de som ble drept med sverd enn de som dør av sult; de tæres bort, gjennomboret av sult, fordi markens grøde svikter.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.
18For så sier HERREN: Se, denne gangen slynger jeg landets innbyggere bort; jeg fører trengsel over dem, så de skal kjenne det.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av sult. Slik lar jeg min harme få fullt utløp over dem.