Dommernes bok 15:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes kornåkre. Slik brente han både kornstakkene og den stående kornåkeren, ja, også vinmarkene og olivenlundene.

    6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna; for svigerfaren hadde tatt hans kone og gitt henne til forloveren hans. Da dro filisterne opp og brente henne og faren hennes.

    7Da sa Samson til dem: Gjør dere slik, skal jeg sannelig ta hevn på dere; deretter vil jeg holde opp.

    8Han slo dem sønder og sammen med et stort slag. Deretter gikk han ned og bodde i klippekløften ved Etam.

    9Så dro filisterne opp og slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.

    10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.

    11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.

    12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.

    13De svarte: Nei, vi skal bare binde deg og gi deg i deres hånd; vi skal ikke slå deg i hjel. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.

    14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Men Herrens ånd kom over ham, og tauene som var om armene hans, ble som lin som har tatt fyr; bindingene smeltet fra hendene hans.

    15Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.

    16Da sa Samson: Med eselkjeven: haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen menn i hjel.

  • 79%

    18Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?

    19Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.

    20Han dømte Israel i filisternes dager i tjue år.

  • 69%

    27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisterfyrstene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.

    28Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»

    29Så grep Samson de to midtsøylene som huset sto på, og han støttet seg til dem, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.

    30Samson sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over alt folket som var der. De døde som han felte ved sin død, var flere enn dem han hadde felt i sin levetid.

    31Siden kom brødrene hans og hele hans fars hus ned og tok ham med seg. De førte ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i hans far Manoas grav. Han var dommer i Israel i tjue år.

  • 68%

    3Men Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, grep portdørene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.

    4Deretter forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen; hun het Dalila.

  • 67%

    17Så fortalte han henne alt som lå ham på hjertet og sa: «Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir raket, viker kraften min fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker.»

    18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå ham på hjertet, sendte hun bud og kalte på filisterfyrstene og sa: «Kom opp nå denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger ham på hjertet.» Filisterfyrstene kom opp til henne og hadde pengene med seg.

    19Hun lot ham sovne i fanget sitt. Så ropte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårlokene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og kraften hans vek fra ham.

    20Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.

    21Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Og han malte korn i fangehuset.

    22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt raket.

    23Filisterfyrstene samlet seg for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.»

    24Da folket så ham, priste de sin gud og sa: «Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som ødela landet vårt og felte så mange av oss.»

  • 67%

    5Så gikk Samson sammen med faren og moren ned til Timna. Da de kom til vingårdene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.

    6Da kom Herrens Ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker slik en river et kje, og i hånden hadde han ingenting. Men han fortalte verken far eller mor hva han hadde gjort.

    7Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.

  • 13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

  • 9Han skrapte det ut i hendene og gikk videre mens han åt. Da han kom til sin far og mor, gav han dem, og de åt. Men han fortalte dem ikke at honningen var skrapt ut av løvens kadaver.

  • 3Da sa Samson til dem: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.

  • 66%

    51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.

    52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.

  • 19Da kom Herrens Ånd over ham med kraft. Han gikk ned til Asjkelon og slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga klesskiftene til dem som hadde forklart gåten. Etter dette flammet sinnet hans opp, og han dro opp til sin fars hus.

  • 15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og dro opp vevspiken og renningen.

  • 2Han dro opp og fortalte det til far og mor: «Jeg så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»

  • 1Noen tid senere, i hvetehøstens dager, besøkte Samson sin kone og hadde med seg et geitekje. Han sa: La meg gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.

  • 49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.

  • 12Da tok Dalila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte: «Filisterne er over deg, Samson!» Mens noen lå i bakhold i rommet, slet han tauene av armene som en tråd.

  • 12Samuel tok en stein og satte den mellom Mispa og Sjen. Han gav den navnet Eben-Eser og sa: Til nå har Herren hjulpet oss.

  • 46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.

  • 17Han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.

  • 6Da sa Dalila til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hva det er som gjør at du er så sterk, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»