Dommernes bok 16:3
Men Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, grep portdørene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
Men Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, grep portdørene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
Han ble liggende til midnatt; ved midnatt sto han opp, tok byportens dører med de to stolpene, tok dem løs med tverrbommen og det hele, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av høyden som ligger foran Hebron.
Men Samson lå til midnatt; ved midnatt sto han opp, grep portfløyene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med tverrbommen, la dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger rett imot Hebron.
Og Samson lå til midnatt, og ved midnatt sto han opp og grep dørene i byporten og de to stolpene og brøt dem løs med bom og alt, og la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av det fjellet som ligger foran Hebron.
Samson lå til midnatt, men ved midnatt reiste han seg, grep tak i dørene til byporten og de to portstolpene, rykket dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
Men Samson lå bare til midnatt. Ved midnatt sto han opp og grep tak i dørene til byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med portbommen og alt, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som ligger foran Hebron.
Og Samson lå til midnatt, og reiste seg ved midnatt og tok dørene til byporten og de to søylene, og gikk bort med dem, både låsen og alt, og satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av et fjell som ligger foran Hebron.
Samson lå der til midnatt, og ved midnatt stod han opp, tok tak i dørene til byporten med begge stolpene, løftet dem sammen med slåen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
Men Samson lå der til midnatt. Ved midnatt stod han opp, grep tak i fløyene av byporten sammen med begge dørstolpene, rev dem opp med bommen, la dem på skuldrene og bar dem til toppen av fjellet foran Hebron.
Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, tok portene til byporten, med de to stolpene, rev dem opp med slåen og alt, og satte dem på skuldrene. Så bar han dem til toppen av en høyde foran Hebron.
Samson lå til midnatt, men stod opp da midnatten kom; han tok portdørene og de to søylene, bar alt med seg, satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av en høyde utenfor Hebron.
Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, tok portene til byporten, med de to stolpene, rev dem opp med slåen og alt, og satte dem på skuldrene. Så bar han dem til toppen av en høyde foran Hebron.
Samson lå til midnatt, men ved midnatt sto han opp, grep portdørene til byen med begge dørstolpene og rykket dem opp sammen med låsen. Han løftet dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet foran Hebron.
But Samson lay down until midnight. At midnight, he got up, seized the doors of the city gate along with the two doorposts, pulled them up with the bar, laid them on his shoulders, and carried them to the top of the hill facing Hebron.
Simson lå til midnatt, men da sto han opp, grep fatt i dørene til byporten og begge dørstolpene, rev dem løs sammen med bommen og la dem på skuldrene sine. Så bar han dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
Og Samson laae indtil Midnatten, og han stod op om Midnat og tog fat paa Dørene af Stadens Port og paa begge Stolperne, og løftede dem op med Bommen og lagde dem paa sine Skuldre; og han bar dem op paa Bjergets Top, som er lige for Hebron.
And Samson lay till midnight, and arose at midnight, and took the doors of the gate of the city, and the two posts, and went away with them, bar and all, and put them upon his shoulders, and carried them up to the top of an hill that is before Hebron.
Samson ble liggende til midnatt, men står opp da, tok tak i portens dører med de to søylene, og bar dem bort på sine skuldre opp til toppen av høyden foran Hebron.
But Samson lay there until midnight, and at midnight he arose, and took hold of the doors of the city gate and the two posts, and pulled them up, bar and all. He put them on his shoulders and carried them to the top of the hill that faces Hebron.
And Samson lay till midnight, and arose at midnight, and took the doors of the gate of the city, and the two posts, and went away with them, bar and all, and put them upon his shoulders, and carried them up to the top of an hill that is before Hebron.
Samson lå til midnatt, da stod han opp, grep tak i byportens dører og de to dørstolpene, rykket dem opp med lås og alt, la dem på skuldrene og bar dem opp til fjellet foran Hebron.
Samson lå til midt på natten, men sto opp midt på natten, tok tak i dørene til byporten sammen med de to sidestolpene, rev dem løs med slåen, la dem på skuldrene, og bar dem opp til toppen av høyden rett foran Hebron.
Men Samson lå til midnatt, og ved midnatt reiste han seg, tok tak i dørene til byporten og de to portstolpene, rev dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet foran Hebron.
Men Samson ble liggende der til midnatt. Da sto han opp og grep tak i dørene til byporten med begge støttepilarene og låsene, løftet dem opp og bar dem opp til toppen av bakken foran Hebron.
And Samson lay till midnight, and arose at midnight, and laid hold of the doors of the gate of the city, and the two posts, and plucked them up, bar and all, and put them upon his shoulders, and carried them up to the top of the mountain that is before Hebron.
But Samson laye vnto mydnighte, then rose he at mydnighte, & toke holde on both ye syde portes of ye gate of the cite, wt both the postes, & lifte them out with the barres, & layed them vpon his shulders, & bare them vp to ye toppe of ye mount ouer agaynst Hebron.
And Samson slept till midnight, and arose at midnight, and tooke the doores of the gates of the citie, and the two postes and lift them away with the barres, and put them vpon his shoulders, and caried them vp to the top of the mountaine that is before Hebron.
And Samson toke his rest tyll mydnyght, and arose at mydnyght, and toke the doores of the gate of the citie, and the two postes, and rent them of with the barre and all, and put them vppon his shoulders, and caryed them vp to the top of an hyll, that is before Hebron.
And Samson lay till midnight, and arose at midnight, and took the doors of the gate of the city, and the two posts, and went away with them, bar and all, and put [them] upon his shoulders, and carried them up to the top of an hill that [is] before Hebron.
Samson lay until midnight, and arose at midnight, and laid hold of the doors of the gate of the city, and the two posts, and plucked them up, bar and all, and put them on his shoulders, and carried them up to the top of the mountain that is before Hebron.
And Samson lieth down till the middle of the night, and riseth in the middle of the night, and layeth hold on the doors of the gate of the city, and on the two side posts, and removeth them with the bar, and putteth on his shoulders, and taketh them up unto the top of the hill, which `is' on the front of Hebron.
And Samson lay till midnight, and arose at midnight, and laid hold of the doors of the gate of the city, and the two posts, and plucked them up, bar and all, and put them upon his shoulders, and carried them up to the top of the mountain that is before Hebron.
And Samson lay till midnight, and arose at midnight, and laid hold of the doors of the gate of the city, and the two posts, and plucked them up, bar and all, and put them upon his shoulders, and carried them up to the top of the mountain that is before Hebron.
And Samson was there till the middle of the night; then he got up, and took a grip on the doors of the town, pulling them up, together with their two supports and their locks, and put them on his back and took them up to the top of the hill in front of Hebron.
Samson lay until midnight, and arose at midnight, and laid hold of the doors of the gate of the city, and the two posts, and plucked them up, bar and all, and put them on his shoulders, and carried them up to the top of the mountain that is before Hebron.
Samson spent half the night with the prostitute; then he got up in the middle of the night and left. He grabbed the doors of the city gate, as well as the two posts, and pulled them right off, bar and all. He put them on his shoulders and carried them up to the top of a hill east of Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samson gikk til Gaza. Der fikk han øye på en prostituert kvinne og gikk inn til henne.
2Gazittene fikk vite: «Samson er kommet hit.» De omringet stedet og lå i bakhold ved byporten hele natten. De holdt seg i ro hele natten og sa: «Når det lysner om morgenen, dreper vi ham.»
25Da de var i godt lag, sa de: «Kall på Samson, så han kan underholde oss.» De hentet Samson fra fangehuset, og han måtte underholde dem. De stilte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisterfyrstene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
28Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
29Så grep Samson de to midtsøylene som huset sto på, og han støttet seg til dem, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over alt folket som var der. De døde som han felte ved sin død, var flere enn dem han hadde felt i sin levetid.
31Siden kom brødrene hans og hele hans fars hus ned og tok ham med seg. De førte ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i hans far Manoas grav. Han var dommer i Israel i tjue år.
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå ham på hjertet, sendte hun bud og kalte på filisterfyrstene og sa: «Kom opp nå denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger ham på hjertet.» Filisterfyrstene kom opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sovne i fanget sitt. Så ropte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårlokene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og kraften hans vek fra ham.
20Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
21Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Og han malte korn i fangehuset.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt raket.
23Filisterfyrstene samlet seg for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.»
12Da tok Dalila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte: «Filisterne er over deg, Samson!» Mens noen lå i bakhold i rommet, slet han tauene av armene som en tråd.
13Da sa Dalila til Samson: «Hittil har du lurt meg og talt løgn til meg. Si meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju hårlokene mine inn i vevens renning.»
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og dro opp vevspiken og renningen.
8Da brakte filisterfyrstene henne sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens noen lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Men han slet buestrengene av seg som en basttråd ryker når den kommer i ilden. Så ble styrken hans ikke avslørt.
4Deretter forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen; hun het Dalila.
5Filisterfyrstene kom opp til henne og sa: «Lok ham og finn ut hva som gjør ham så sterk, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv.»
6Da sa Dalila til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hva det er som gjør at du er så sterk, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
1Noen tid senere, i hvetehøstens dager, besøkte Samson sin kone og hadde med seg et geitekje. Han sa: La meg gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
7Da sa Samson til dem: Gjør dere slik, skal jeg sannelig ta hevn på dere; deretter vil jeg holde opp.
8Han slo dem sønder og sammen med et stort slag. Deretter gikk han ned og bodde i klippekløften ved Etam.
9Så dro filisterne opp og slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
13De svarte: Nei, vi skal bare binde deg og gi deg i deres hånd; vi skal ikke slå deg i hjel. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Men Herrens ånd kom over ham, og tauene som var om armene hans, ble som lin som har tatt fyr; bindingene smeltet fra hendene hans.
15Han fant et ferskt eselkjevebein, rakte ut hånden, tok det og slo tusen menn i hjel.
16Da sa Samson: Med eselkjeven: haug på haug! Med eselkjeven har jeg slått tusen menn i hjel.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjeven fra hånden og kalte det stedet Ramat-Lehi.
5Så gikk Samson sammen med faren og moren ned til Timna. Da de kom til vingårdene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.
6Da kom Herrens Ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker slik en river et kje, og i hånden hadde han ingenting. Men han fortalte verken far eller mor hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
8Etter en tid kom han tilbake for å ta henne. Han svingte av for å se på løvens kadaver, og se, det var en bisverm og honning i løvens kropp.
9Han skrapte det ut i hendene og gikk videre mens han åt. Da han kom til sin far og mor, gav han dem, og de åt. Men han fortalte dem ikke at honningen var skrapt ut av løvens kadaver.
19Da kom Herrens Ånd over ham med kraft. Han gikk ned til Asjkelon og slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga klesskiftene til dem som hadde forklart gåten. Etter dette flammet sinnet hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
3Da sa Samson til dem: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
4Så gikk Samson og fanget tre hundre rever. Han tok fakler, bandt halene sammen to og to og satte én fakkel mellom hvert par haler.
5Han tente ild på fakkene og slapp dem ut i filisternes kornåkre. Slik brente han både kornstakkene og den stående kornåkeren, ja, også vinmarkene og olivenlundene.
1Samson gikk ned til Timna, og der fikk han se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til far og mor: «Jeg så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Men far og mor sa til ham: «Finnes det ikke blant dine slektninger og i hele mitt folk en kvinne, siden du går og vil ta deg kone fra de uomskårne filisterne?» Da sa Samson til sin far: «Ta henne til meg, for hun behager meg.»
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Lok din mann, så han forteller oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.