Dommernes bok 16:6
Da sa Dalila til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hva det er som gjør at du er så sterk, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
Da sa Dalila til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hva det er som gjør at du er så sterk, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
Da sa Dalila til Samson: Si meg, jeg ber deg, hvor den store styrken din ligger, og hvordan du kan bindes og gjøres maktesløs.
Delila sa til Samson: "Si meg, vær så snill: Hva er det som gjør deg så sterk, og hvordan kan du bindes så du blir gjort hjelpeløs?"
Og Dalila sa til Samson: Fortell meg hvor din store styrke er, og hvordan du kan bindes for å tvinges.
Dalila sa til Samson: ‘Fortell meg, hva er kilden til din store styrke, og hvordan kan du bindes for å bli ufarlig?’
Så sa Dalila til Samson: «Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
Og Delila sa til Samson: Fortell meg, jeg ber deg, hva som gir deg styrke, og med hva du kan bli bundet for å plages.
Dalila sa til Samson: Vær så snill, fortell meg hva som gir deg så stor styrke, og hvordan du kan bindes, så man kan plage deg.
Delila sa til Samson: 'Fortell meg hva som gjør din styrke så stor, og hvordan du kan bindes for å gjøre deg maktesløs.'
Dalila sa til Samson: Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes, så du kan tvinges.
Delilah sa til Samson: ‘Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og med hva jeg kan binde deg slik at du mister den.’
Dalila sa til Samson: Jeg ber deg, fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes, så du kan tvinges.
Da sa Dalila til Samson: «Fortell meg, hvor ligger din store styrke, og hvordan kan du bindes for å bli ydmyket?»
So Delilah said to Samson, 'Please tell me the source of your great strength and how you can be tied up and subdued.'
Dalila sa til Simson: «Fortell meg, hva er kilden til din store styrke, og hvordan kan du bindes for å plages?»
Og Dalila sagde til Samson: Kjære, giv mig tilkjende, hvorudi din store Kraft (bestaaer), og hvormed du kan bindes, at man kan plage dig.
And Delilah said to Samson, Tell me, I pray thee, wherein thy great strength lieth, and wherewith thou mightest be bound to afflict thee.
Dalila sa til Samson: Vær så snill og fortell meg hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli gjort maktesløs.
So Delilah said to Samson, "Please tell me where your great strength lies, and how you can be bound to afflict you."
And Delilah said to Samson, Tell me, I pray thee, wherein thy great strength lieth, and wherewith thou mightest be bound to afflict thee.
Delila sa til Samson: «Fortell meg, vær så snill, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes for å bli plaget.»
Dalila sa til Samson: 'Si meg, vær så snill, hvor din store styrke kommer fra, og hvordan du kan bindes slik at du kan plages.'
Dalila sa til Samson: «Fortell meg, jeg ber deg, hvor din store styrke ligger, og hvordan du kan bindes så du blir plaget.»
Så Dalila sa til Samson: Fortell meg hva hemmeligheten bak din store styrke er, og hvordan du kan bli bundet og gjort svak.
And Dalila sayde vnto Samson: I praye the tell me, wherin thy greate stregth is, & how thou mightest be bounde to be subdued.
And Delilah saide to Samson, Tell mee, I pray thee, wherein thy great strength lieth, and wherewith thou mightest bee bound, to doe thee hurt.
And Dalila sayde to Samson: Oh, tell me where thy great strength lyeth, and how thou myghtest be bounde and brought vnder.
And Delilah said to Samson, Tell me, I pray thee, wherein thy great strength [lieth], and wherewith thou mightest be bound to afflict thee.
Delilah said to Samson, Tell me, Please, in which your great strength lies, and with which you might be bound to afflict you.
And Delilah saith unto Samson, `Declare, I pray thee, to me, wherein thy great power `is', and wherewith thou art bound, to afflict thee.'
And Delilah said to Samson, Tell me, I pray thee, wherein thy great strength lieth, and wherewith thou mightest be bound to afflict thee.
And Delilah said to Samson, Tell me, I pray thee, wherein thy great strength lieth, and wherewith thou mightest be bound to afflict thee.
So Delilah said to Samson, Make clear to me now what is the secret of your great strength, and how you may be put in bands and made feeble.
Delilah said to Samson, "Please tell me where your great strength lies, and what you might be bound to afflict you."
So Delilah said to Samson,“Tell me what makes you so strong and how you can be subdued and humiliated.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Samson svarte henne: «Hvis de binder meg med sju friske buestrenger som ikke er tørket, blir jeg svak og blir som hvilken som helst annen mann.»
8Da brakte filisterfyrstene henne sju friske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Mens noen lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Men han slet buestrengene av seg som en basttråd ryker når den kommer i ilden. Så ble styrken hans ikke avslørt.
10Da sa Dalila til Samson: «Se, du har lurt meg og talt løgn til meg. Fortell meg nå hvordan du kan bindes.»
11Han sa til henne: «Hvis de binder meg fast med nye tau som aldri har vært brukt, blir jeg svak og blir som en hvilken som helst annen mann.»
12Da tok Dalila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte: «Filisterne er over deg, Samson!» Mens noen lå i bakhold i rommet, slet han tauene av armene som en tråd.
13Da sa Dalila til Samson: «Hittil har du lurt meg og talt løgn til meg. Si meg hvordan du kan bindes.» Han svarte: «Hvis du vever de sju hårlokene mine inn i vevens renning.»
14Hun festet det med pluggen og sa til ham: «Filisterne er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og dro opp vevspiken og renningen.
15Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si: ‘Jeg elsker deg’, når hjertet ditt ikke er med meg? Dette er tredje gang du har lurt meg, og du har ikke fortalt meg hva som gjør deg så sterk.»
16Og hun plaget ham med ordene sine dag etter dag og presset ham hardt, så han ble utmattet til døden.
17Så fortalte han henne alt som lå ham på hjertet og sa: «Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Hvis jeg blir raket, viker kraften min fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker.»
18Da Dalila så at han hadde fortalt henne alt som lå ham på hjertet, sendte hun bud og kalte på filisterfyrstene og sa: «Kom opp nå denne gangen, for han har fortalt meg alt som ligger ham på hjertet.» Filisterfyrstene kom opp til henne og hadde pengene med seg.
19Hun lot ham sovne i fanget sitt. Så ropte hun på en mann og lot ham barbere av de sju hårlokene på hodet hans. Hun begynte å ydmyke ham, og kraften hans vek fra ham.
20Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
21Filisterne grep ham, stakk ut øynene hans, førte ham ned til Gaza og bandt ham med bronselenker. Og han malte korn i fangehuset.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt raket.
23Filisterfyrstene samlet seg for å ofre et stort slaktoffer til sin gud Dagon og for å feire. De sa: «Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.»
1Samson gikk til Gaza. Der fikk han øye på en prostituert kvinne og gikk inn til henne.
2Gazittene fikk vite: «Samson er kommet hit.» De omringet stedet og lå i bakhold ved byporten hele natten. De holdt seg i ro hele natten og sa: «Når det lysner om morgenen, dreper vi ham.»
3Men Samson ble liggende til midnatt. Ved midnatt sto han opp, grep portdørene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med bommen, la dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av fjellet som vender mot Hebron.
4Deretter forelsket han seg i en kvinne i Sorekdalen; hun het Dalila.
5Filisterfyrstene kom opp til henne og sa: «Lok ham og finn ut hva som gjør ham så sterk, og hvordan vi kan få overtaket på ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv.»
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til klippekløften ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg og overgi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg for meg at dere selv ikke vil slå meg i hjel.
13De svarte: Nei, vi skal bare binde deg og gi deg i deres hånd; vi skal ikke slå deg i hjel. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Men Herrens ånd kom over ham, og tauene som var om armene hans, ble som lin som har tatt fyr; bindingene smeltet fra hendene hans.
12Da sa Samson til dem: «La meg nå gi dere en gåte. Hvis dere kan fortelle meg den i de sju dagene gjestebudet varer og klarer å løse den, skal jeg gi dere tretti linkjortler og tretti klesskift.
13Men hvis dere ikke kan fortelle meg den, skal dere gi meg tretti linkjortler og tretti klesskift.» De sa til ham: «Sett fram gåten din, så skal vi høre den.»
14Da sa han til dem: «Fra den som eter kom det noe å ete, og fra den sterke kom det søtt.» Men i tre dager kunne de ikke løse gåten.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Lok din mann, så han forteller oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp med ild. Har dere invitert oss hit for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
17Hun gråt over ham de sju dagene som festen varte. Den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun hadde presset ham. Da fortalte hun gåten til sitt folk.
25Da de var i godt lag, sa de: «Kall på Samson, så han kan underholde oss.» De hentet Samson fra fangehuset, og han måtte underholde dem. De stilte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisterfyrstene var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
28Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
29Så grep Samson de to midtsøylene som huset sto på, og han støttet seg til dem, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over alt folket som var der. De døde som han felte ved sin død, var flere enn dem han hadde felt i sin levetid.
3Da sa Samson til dem: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, svigersønnen til mannen fra Timna; for svigerfaren hadde tatt hans kone og gitt henne til forloveren hans. Da dro filisterne opp og brente henne og faren hennes.
7Da sa Samson til dem: Gjør dere slik, skal jeg sannelig ta hevn på dere; deretter vil jeg holde opp.
6Da kom Herrens Ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker slik en river et kje, og i hånden hadde han ingenting. Men han fortalte verken far eller mor hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
1Samson gikk ned til Timna, og der fikk han se en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Han dro opp og fortalte det til far og mor: «Jeg så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Men far og mor sa til ham: «Finnes det ikke blant dine slektninger og i hele mitt folk en kvinne, siden du går og vil ta deg kone fra de uomskårne filisterne?» Da sa Samson til sin far: «Ta henne til meg, for hun behager meg.»
1Noen tid senere, i hvetehøstens dager, besøkte Samson sin kone og hadde med seg et geitekje. Han sa: La meg gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
27Se, jeg rakte ut hånden mot deg og reduserte din del. Jeg overga deg til dine hateres vilje, filisterdøtrene, som skammet seg over din skamløse ferd.