2 Mosebok 14:22
Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Israelittene gikk midt ut i sjøen på tørr grunn; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.
Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur til høyre og til venstre for dem.
Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem.
Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Og Israels barn gikk inn i havets midte på tørt land; og vannene var en mur for dem på høyre hånd og på venstre hånd.
Israels barn gikk tørrskodd midt gjennom havet, og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
Israels barn gikk gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
Og Israels barn gikk midt i havet på det tørre, mens vannene dannet en mur for dem til høyre og venstre.
Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
Israels barn gikk midt gjennom sjøen på tørt land, mens vannet var som en mur på deres høyre og venstre side.
The Israelites went through the sea on dry ground, with the waters forming a wall for them on their right and on their left.
og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
Og Israels Børn gik ind midt i Havet paa det Tørre; og Vandet var dem en Muur paa deres høire og paa deres venstre Side.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn; og vannet sto som en mur på deres høyre og venstre side.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
Og israelittene gikk tørrskodd midt gjennom havet, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.
og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side.
Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
Og israelittene gikk gjennom havet på tørt land, og vannene sto som en mur på deres høyre og venstre side.
And the childern of Israel went in thorow the myddest of the see vppon the drie grounde. And the water was a walle vnto them, both on their righthande ad on their lefte hande.
And the children of Israel wente in thorow the middest of ye see vpon the drye grounde: and ye water was vnto them as a wall, vpon their right hande & vpo their lefte.
Then the children of Israel went through the middes of the Sea vpon the drie ground, and the waters were a wall vnto them on their right hand, and on their left hand.
And the children of Israel went into the middest of the sea vppon the drye grounde, and the waters were a wall vnto them on their ryght hande and on their left hande.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry [ground]: and the waters [were] a wall unto them on their right hand, and on their left.
The children of Israel went into the midst of the sea on the dry ground, and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
and the sons of Israel go into the midst of the sea, on dry land, and the waters `are' to them a wall, on their right and on their left.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them on their right hand, and on their left.
And the children of Israel went through the sea on dry land: and the waters were a wall on their right side and on their left.
The children of Israel went into the midst of the sea on the dry ground, and the waters were a wall to them on their right hand, and on their left.
So the Israelites went through the middle of the sea on dry ground, the water forming a wall for them on their right and on their left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem ut midt i sjøen, alle faraos hester, vognene hans og rytterne hans.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene deres og over rytterne deres.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin styrke, mens egypterne flyktet rett mot den. Herren styrtet egypterne midt ute i sjøen.
28Vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde fulgt dem ut i sjøen; ikke én av dem ble igjen.
29Men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen; vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.
30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på stranden langs sjøen.
31Israel så den mektige hånd Herren hadde vist mot egypterne. Da fikk folket frykt for Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
16«Løft staven din, rekk hånden ut over sjøen og kløv den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørr grunn.»
19For da Faraos hester med vognene og rytterne hans dro ut i havet, lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom havet.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn. Sine forfølgere kastet du i dypet som stein i veldige vannmasser.
29I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne forsøkte det, ble de oppslukt.
22da skal dere gjøre det kjent for barna deres og si: Israel gikk over denne Jordan på tørr grunn.
23For Herren deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere var kommet over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var kommet over.
13Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll.
18Gud lot derfor folket ta en omvei gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Israelittene dro opp fra Egypt i hærflokker.
2Si til israelittene: Dere skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og sjøen. Dere skal slå leir rett imot Baal-Safon, ved sjøen.
3Farao kommer til å si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
9Han truet Rødehavet, og det tørket inn; han førte dem gjennom dypene som gjennom ørkenen.
8Herren forherdet farao, kongen av Egypt, så han forfulgte israelittene. Men israelittene dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen – alle faraos hester og vogner, rytterne og hæren hans – ved Pi-Hahirot, rett foran Baal-Safon.
10Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
4Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans utvalgte offiserer ble druknet i Sivsjøen.
5Dypet dekket dem; de sank i avgrunnene som stein.
17Prestene som bar Herrens paktkiste, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, mens hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender.
6Han forvandlet havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, da han lot vannet i Sivsjøen strømme over dem mens de forfulgte dere, og Herren gjorde ende på dem, like til denne dag,
3Havet så det og flyktet, Jordan snudde tilbake.
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen. De dro ut til ørkenen Sjur og gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
1Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyd; hest og rytter kastet han i havet.
8Ved et pust fra dine nesebor ble vannet dynget opp; strømmene sto som en voll, dypene stivnet midt i havet.
12Du rakte ut din høyre hånd; jorden slukte dem.
6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt. Dere kom til havet, og egypterne satte etter fedrene deres med vogner og hestfolk til Sivsjøen.
7Da ropte de til Herren, og han lot et mørke komme mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn.
14Og førte Israel tvers gjennom den, for hans miskunn varer evig.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannene.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, dem skal dere aldri mer se igjen.»
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet, en sti i mektige vann,
16For da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
15Du trådte havet med dine hester, da de store vannmasser skummet.
11Vannet dekket deres motstandere; ikke én av dem ble igjen.