Dommernes bok 6:36

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:14 : 14 Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
  • Dom 6:17-20 : 17 Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg. 18 Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake. 19 Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram. 20 Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene og legg det på denne klippen her, og hell kraften ut. Han gjorde så.
  • 2 Kong 20:9 : 9 Jesaja sa: Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre det han har talt: Skal skyggen gå ti trinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake?
  • Sal 103:13-14 : 13 Som en far forbarmer seg over barna, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.
  • Matt 16:1 : 1 Fariseerne og saddukeerne kom bort til ham for å sette ham på prøve; de ba ham om å vise dem et tegn fra himmelen.
  • 2 Mos 4:1-9 : 1 Moses svarte og sa: Se, de vil ikke tro meg og vil ikke høre på min røst; de vil si at Herren ikke har åpenbart seg for deg. 2 Herren sa til ham: Hva har du i hånden? Han svarte: En stav. 3 Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den. 4 Herren sa til Moses: Rekk ut hånden og grip den i halen. Han rakte ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans. 5 For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg. 6 Og Herren sa videre til ham: Stikk hånden i kappen din. Han stakk hånden i kappen, og da han tok den ut, se, hånden var spedalsk, hvit som snø. 7 Han sa: Sett hånden tilbake i kappen din. Han satte hånden tilbake i kappen, og da han tok den ut av kappen, se, den var blitt som resten av kroppen. 8 Skulle de ikke tro deg og ikke lytte til det første tegnet, skal de tro det siste tegnet. 9 Og dersom de ikke tror disse to tegnene heller og ikke vil høre på deg, skal du ta noe av vannet fra Nilen og helle det ut på den tørre bakken. Da skal vannet du tar fra Nilen, bli til blod på den tørre bakken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.

    38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.

    39Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.

    40Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.

  • Dom 7:1-2
    2 vers
    81%

    1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.

    2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.

  • 80%

    10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

    11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.

    12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!

    13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.

    14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?

    15Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.

    16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.

    17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

    18Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg vil hente min offergave og sette den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.

  • 76%

    21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.

    22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.

    23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.

  • 76%

    14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.

    15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.

  • 75%

    22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

    23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.

    24Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der ennå den dag i dag i Ofra, som tilhører Abiesers slekt.

    25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.

    26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden av Asjera-stolpen som du hogger ned.

    27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.

  • Dom 8:6-7
    2 vers
    75%

    6Men lederne i Sukkot sa: Har du da Sebah og Salmunna i din hånd nå, siden vi skulle gi hæren din brød?

    7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.

  • 7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.

  • Dom 7:4-5
    2 vers
    73%

    4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.

    5Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.

  • 72%

    33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.

    34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.

    35Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og også der samlet de seg og fulgte ham. Han sendte bud til Aser, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte ham.

  • 72%

    17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.

    18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!

  • 30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Hvis du sannelig gir ammonittene i min hånd,

  • 9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.

  • 29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.

  • Dom 8:3-4
    2 vers
    71%

    3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.

    4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.

  • 71%

    16Så nå: Hvis dere har handlet i sannhet og redelighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans gjerninger fortjente,

    17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —

  • 18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.

  • 7For at dine kjære skal bli berget: Frels med din høyre hånd, og svar meg!

  • 3Ellers river han meg som en løve, sliter meg i stykker, og ingen berger.

  • 24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.

  • 11så skal du høre hva de sier. Etterpå skal hendene dine styrkes, og du skal gå ned til leiren. Da gikk han ned sammen med sin tjener Purah til utkanten av forpostene i leiren.

  • 3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.