Dommernes bok 7:14
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Og hans kamerat svarte og sa: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en israelittisk mann. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
His companion responded, "This can only mean the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian and the entire camp into his hands."
Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Da svarede hans Næste og sagde: Det er intet andet end Gideons, den israelitiske Mands, Joas Søns, Sværd; Gud har givet Midianiterne i hans Haand, og den ganske Leir.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
And his friend answered and said, This is nothing else but the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel; for God has delivered Midian and all the army into his hand.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
Then answered the other: That is nothinge els then ye swerde of Gedeon the sonne of Ioas ye Israelite: God hath geue ouer the Madianites with all the hoost in to his hande.
And his fellow answered, and sayde, This is nothing els saue the sworde of Gideon the sonne of Ioash a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Midian and all the hoste.
And his felowe aunswered and sayd: This is nothing els saue the sworde of Gedeon ye sonne of Ioas, a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Madian, and all the hoast.
And his fellow answered and said, This [is] nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: [for] into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
His fellow answered, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God has delivered Midian, and all the host.
And his companion answereth and saith, `This is nothing save the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel; God hath given into his hand Midian and all the camp.'
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his friend in answer said, This is certainly the sword of Gideon, the son of Joash, the men of Israel: into their hands God has given up all the army of Midian.
His fellow answered, "This is nothing other than the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian into his hand, with all the army."
The other man said,“Without a doubt this symbolizes the sword of Gideon son of Joash, the Israelite. God is handing Midian and all the army over to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger. Han ga alle et horn i hånden og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten; de hadde nettopp satt ut vaktene. Da blåste de i hornene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vende seg mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera, helt til grensen ved Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
11så skal du høre hva de sier. Etterpå skal hendene dine styrkes, og du skal gå ned til leiren. Da gikk han ned sammen med sin tjener Purah til utkanten av forpostene i leiren.
12Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin kamerat og sa: Se, jeg har drømt en drøm: Se, en rund byggkake kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og traff det så det falt; den veltet det opp ned, og teltet lå der.
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
8De tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle de andre israelittene bort, hver til teltet sitt, men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
10Sebah og Salmunna var i Karkor; med dem var omkring femten tusen, alle de som var tilbake av hele leiren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som dro sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem. Han tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange, og han slo hele leiren med skrekk.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.
14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham. Han skrev opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
15Herren slo Sisera og alle vognene og hele leiren hans med panikk for sverdets egg foran Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.