Dommernes bok 6:27
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som HERREN hadde sagt ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
Da tok Gideon med seg ti av tjenerne sine og handlet slik Herren hadde befalt, men fordi han fryktet sin fars hus og byens folk, kunne han ikke gjøre det om dagen; derfor gjorde han det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet for sin fars hus og for mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
So Gideon took ten of his servants and did as the Lord had told him. But because he was afraid of his family and the men of the city, he did it at night rather than in the daytime.
Så tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars familie og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Da tog Gideon ti Mænd af sine Tjenere og gjorde, saasom Herren havde sagt til ham; og det skede, eftersom han frygtede for sin Faders Huus og for Mændene i Staden at gjøre det om Dagen, da gjorde han det om Natten.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him: and so it was, because he feared his father's household, and the men of the city, that he could not do it by day, that he did it by night.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og byens menn, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him. And so it was, because he feared his father's household and the men of the city, that he could not do it by day, that he did it by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him: and so it was, because he feared his father's household, and the men of the city, that he could not do it by day, that he did it by night.
Gideon tok ti av sine tjenere, og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Fordi han var redd sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen, gjorde han ikke dette om dagen, men om natten.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet å gjøre det om dagen, på grunn av sin fars hus og byen, gjorde han det om natten.
Then toke Gedeon ten men of his seruauntes, and dyd as ye LORDE sayde vnto him: but he was afrayed to do this by daye tyme, for his fathers house and the people in ye cite, and so he dyd it by nighte.
Then Gideon tooke tenne men of his seruants, and did as ye Lord bade him: but because he feared to doe it by day for his fathers housholde, and the men of the citie, he did it by night.
Then Gedeon toke ten men of his seruauntes, & did as the Lord bad him: But because he feared to do it by daye for his fathers housholde and the men of the citie, he dyd it by nyght.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him: and [so] it was, because he feared his father's household, and the men of the city, that he could not do [it] by day, that he did [it] by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Yahweh had spoken to him: and it happened, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
And Gideon taketh ten men of his servants, and doth as Jehovah hath spoken unto him, and it cometh to pass, because he hath been afraid of the house of his father, and the men of the city, to do `it' by day, that he doth `it' by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Jehovah had spoken unto him: and it came to pass, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Jehovah had spoken unto him: and it came to pass, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
Then Gideon took ten of his servants and did as the Lord had said to him; but fearing to do it by day, because of his father's people and the men of the town, he did it by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Yahweh had spoken to him: and it happened, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
So Gideon took ten of his servants and did just as the LORD had told him. He was too afraid of his father’s family and the men of the city to do it in broad daylight, so he waited until nighttime.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, fikk de se at Baals alter var revet ned, Asjera-stolpen ved siden av var hogd ned, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? De undersøkte og lette, og de sa: Gideon, Joas’ sønn, har gjort dette.
24Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der ennå den dag i dag i Ofra, som tilhører Abiesers slekt.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen til din far, den andre oksen, sju år gammel, og riv ned Baals alter som tilhører din far, og hogg ned Asjera-stolpen som står ved siden av.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden av Asjera-stolpen som du hogger ned.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger!
13Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Da sa Herren til Gideon: Alle som slikker vannet med tungen, lik en hund, skal du sette for seg selv; og hver den som kneler på knærne for å drikke, for seg.
6Tallet på dem som slikket ved å føre hånden til munnen, var tre hundre mann. Resten av folket knelte på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
8De tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle de andre israelittene bort, hver til teltet sitt, men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din, Purah,
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin kamerat og sa: Se, jeg har drømt en drøm: Se, en rund byggkake kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og traff det så det falt; den veltet det opp ned, og teltet lå der.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger. Han ga alle et horn i hånden og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg blåser i hornet, jeg og alle som er med meg, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19Så kom Gideon og de hundre mennene som var med ham til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten; de hadde nettopp satt ut vaktene. Da blåste de i hornene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og hornene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.
14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham. Han skrev opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
39Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede tennes mot meg. La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve bare én gang til med fellen: La det være tørt på fellen alene, men dugg på hele bakken.
40Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Å, ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Han bar det ut til ham under eiketreet og satte det fram.
32«Gjør nå dette: Stå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.»
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kroppen deres med ørkenens torner og tistler.
28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
29Jerubbaal, Joasjs sønn, dro hjem og ble boende i huset sitt.
17— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —