Dommernes bok 8:28
Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian kuet for Israels barn, og de løftet ikke sitt hode mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Midjan ble ydmyket under israelittenes hånd og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år, så lenge Gideon levde.
Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.
Midianittene ble ydmyket for Israels barn, og de reiste seg ikke mer. Landet hadde fred i førti år under Gideons dager.
Midjan ble ydmyket for Israels barn og løftet ikke hodet igjen. Jorden hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian underkuet av Israels barn, slik at de ikke lenger løftet hode. Og landet var i ro i førti år i Gideons tid.
Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
Thus Midian was subdued before the Israelites and did not raise its head again. During the days of Gideon, the land had peace for forty years.
Midjan ble ydmyket av Israels barn og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
Saa bleve Midianiterne ydmygede for Israels Børn, og de bleve ikke ved at opløfte deres Hoved; og Landet hvilede fyrretyve Aar i Gideons Dage.
Thus was Midian subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in quietness forty years in the days of Gideon.
Slik ble Midian undertrykt av Israels barn, og de reiste ikke hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
Thus Midian was subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in peace forty years in the days of Gideon.
Thus was Midian subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in quietness forty years in the days of Gideon.
Slik ble Midjan underkuet under Israels barn, og de løftet ikke lenger hodene. Landet hadde fred i førti år i Gideons tid.
Midian ble ydmyket foran Israels sønner, og hevet ikke sitt hode igjen; og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Så ble Midian undertrykt foran Israels barn, og de løftet ikke hodet mer. Og landet hadde fred i førti år mens Gideon levde.
Midjan ble knust foran Israels barn, og midianittene gjenvant aldri sin styrke. Landet hadde hvile i førti år i Gideons dager.
Thus were ye Madianites brought downe before the children of Israel, and lifte vp their heade nomore: and the londe was in rest fortye yeares, as loge as Gedeon lyued.
Thus was Midian brought lowe before the children of Israel, so that they lift vp their heads no more: and the countrey was in quietnes fourtie yeeres in the dayes of Gideon.
Thus was Madian brought lowe before the children of Israel, so that they lyft vp their heades no more: And the countrey was in quietnes fourtie yeres in the dayes of Gedeon.
Thus was Midian subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in quietness forty years in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. The land had rest forty years in the days of Gideon.
And Midian is humbled before the sons of Israel, and have not added to lift up their head; and the land resteth forty years in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. And the land had rest forty years in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. And the land had rest forty years in the days of Gideon.
So Midian was broken before the children of Israel and the Midianites never got back their strength. And the land had peace for forty years, in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. The land had rest forty years in the days of Gideon.
Gideon’s Story Ends The Israelites humiliated Midian; the Midianites’ fighting spirit was broken. The land had rest for forty years during Gideon’s time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
22Israels menn sa til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har berget oss fra Midjans hånd.
23Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år.
29Jerubbaal, Joasjs sønn, dro hjem og ble boende i huset sitt.
10Sebah og Salmunna var i Karkor; med dem var omkring femten tusen, alle de som var tilbake av hele leiren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som dro sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem. Han tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange, og han slo hele leiren med skrekk.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen, fra Heres-hellingen.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
32Gideon, Joasjs sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav i Ofra, Abiesritterens by.
33Da Gideon var død, vendte israelittene om igjen og drev med avguderi etter Baal-gudene. De gjorde Baal-Berit til gud for seg.
34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, han som berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser ble ropt sammen og fulgte ham.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Israels hånd la stadig hardere press på Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.
3Gud gav Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da la deres sinne seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
11Landet hadde ro i førti år. Så døde Otniel, Kenas' sønn.
1Men israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjans hånd i sju år.
2Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
8De tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle de andre israelittene bort, hver til teltet sitt, men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
27Gideon laget av det en efod og satte den opp i byen sin, Ofra. Der drev hele Israel med avguderi etter den, og den ble til en snare for Gideon og hans hus.
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
8I atten år knuste og undertrykte de israelittene, alle som bodde på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, som ligger i Gilead.
9Israelittene tok midjanittenes kvinner og småbarn til fange og tok som bytte alt deres fe, all deres buskap og all deres rikdom.
24Gideon bygde der et alter for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der ennå den dag i dag i Ofra, som tilhører Abiesers slekt.
2Ta hevn for israelittene på midjanittene. Deretter skal du samles til dine fedre.
12Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
14Israelittene tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.
36Gideon sa til Gud: Dersom du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,