Dommernes bok 6:1

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjans hånd i sju år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:2 : 2 Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
  • Hab 3:7 : 7 Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.
  • 3 Mos 26:14-46 : 14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene, 15 og hvis dere forakter mine forskrifter og deres hjerte avskyr mine rettsregler, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt, 16 da vil også jeg gjøre dette mot dere: Jeg lar redsel komme over dere, tæring og feber som gjør øynene matte og livet svinner hen. Dere skal så deres såkorn til ingen nytte, for fiendene deres skal spise det. 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av deres fiender; de som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger. 18 Og dersom dere heller ikke etter dette vil høre på meg, vil jeg fortsette å tukte dere sju ganger for deres synder. 19 Jeg vil bryte stoltheten over deres styrke, og jeg vil gjøre himmelen over dere til jern og landet deres til bronse. 20 Kraften deres skal bli brukt opp til ingen nytte. Landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt. 21 Hvis dere går meg imot i fiendskap og ikke vil høre på meg, skal jeg øke slagene mot dere sju ganger etter deres synder. 22 Jeg vil slippe markens ville dyr løs blant dere; de skal gjøre dere barnløse, utrydde buskapen og gjøre dere færre, og veiene deres skal bli øde. 23 Og hvis dere ikke lar dere refse av meg ved dette, men går meg imot i fiendskap, 24 da vil også jeg gå dere imot i fiendskap og selv slå dere sju ganger for deres synder. 25 Jeg vil la sverdet komme over dere som tar hevn for pakten. Når dere samler dere i byene, vil jeg sende pest midt iblant dere, og dere skal bli gitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter brødets stav for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn. De skal gi dere brødet etter vekt, og dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Og hvis dere tross dette ikke vil høre på meg, men går meg imot i fiendskap, 28 da vil jeg i brennende fiendskap gå imot dere og tukte dere, ja, jeg, sju ganger for deres synder. 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg vil ødelegge offerhaugene deres og hugge ned solstøttene deres. Jeg vil legge likene deres over de livløse avgudsbildene deres, og jeg skal avsky dere. 31 Jeg vil gjøre byene deres til en ødemark og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger ta imot den liflige duften av offerene deres. 32 Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det. 33 Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg vil dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde og byene deres til ruiner. 34 Da skal landet få nyte sine sabbater så lenge det ligger øde, mens dere er i fiendenes land; da skal landet hvile og få igjen sine sabbater. 35 Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile, det som det ikke fikk hvile på deres sabbater da dere bodde der. 36 Og dem som blir igjen blant dere, vil jeg fylle med motløshet i hjertet i deres fienders land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som når en flykter for sverdet, og de skal falle, selv om ingen forfølger. 37 De skal snuble, den ene over den andre, som for sverdet, uten at noen forfølger. For dere skal ikke ha kraft til å stå dere mot fiendene deres. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendens land skal fortære dere. 39 Og de som blir igjen blant dere, skal tæres bort i sin skyld i fiendenes land; også i fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem. 40 Da skal de bekjenne sin skyld og sine fedres skyld, det troløshetsverket som de har gjort mot meg, og at de også har gått meg imot i fiendskap, 41 så jeg også gikk dem imot i fiendskap og førte dem inn i deres fienders land. Da skal deres uomskårne hjerte ydmykes, og da skal de bøte for sin skyld. 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob; også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske, og landet vil jeg huske. 43 For landet skal forlates av dem og få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem; og de selv skal bøte for sin skyld fordi de forkastet mine dommer, og deres hjerte avskydde mine forskrifter. 44 Men, også når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. 45 Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, dem jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.
  • 4 Mos 25:15-18 : 15 Den drepte kvinnen, midjanittinnen, het Kosbi, datter av Sur; han var overhode for en klan i sin fars hus i Midjan. 16 Herren sa til Moses: 17 Angrip midjanittene og slå dem. 18 For de har vært fiender for dere med sine listige knep; de forførte dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datter av en høvding i Midjan, deres slektning, hun som ble drept den dagen pesten kom for Peors skyld.
  • 4 Mos 31:1-3 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Ta hevn for israelittene på midjanittene. Deretter skal du samles til dine fedre. 3 Moses talte til folket: Rust ut menn blant dere til krigstjeneste. De skal dra mot Midjan og fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men dersom du ikke hører på Herren din Guds røst og ikke tar deg i vare så du gjør alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal din kurv og ditt deigtrau være. 18 Forbannet skal være frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, kalvene av dine okser og lammene av dine småfe. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refselse i alt du tar deg fore, inntil du blir utryddet og går brått til grunne, fordi dine onde gjerninger gjorde at du forlot meg. 21 Herren skal la pesten klebe ved deg, inntil den har gjort ende på deg i det landet du går inn i for å ta det i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse, brennende hete, tørke, kornbrann og meldugg. De skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal bli som bronse, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand. Fra himmelen skal det falle over deg til du er ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slått av dine fiender. Du skal dra ut mot dem på én vei, men flykte for dem på sju veier. Du skal bli til skrekk for alle rikene på jorden. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med Egypts byller, med svulster og hemoroider, med skabb og utslett som ikke kan leges. 28 Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Du skal famle ved høylys dag, slik den blinde famler i mørket. På dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dine dager, og ingen skal frelse deg. 30 Du skal trolove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke ta den i bruk. 31 Oksen din skal slaktes for øynene dine, men du skal ikke spise av den. Eselet ditt skal bli røvet like framfor deg og ikke komme tilbake til deg. Småfeet ditt skal bli gitt til fiendene dine, og du skal ikke ha noen som frelser. 32 Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk. Dine øyne skal se det og tære bort av lengsel etter dem hele dagen, men din hånd skal ikke makte å gjøre noe. 33 Frukten av din jord og hele ditt slit skal et folk du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare være undertrykt og knust alle dine dager. 34 Du skal bli fra vettet av det du må se med dine egne øyne. 35 Herren skal slå deg med onde byller på knær og legger, som ikke kan leges, fra fotsålen til issen. 36 Herren skal føre deg og kongen som du setter over deg, til et folk som verken du eller dine fedre har kjent. Der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til ordtak og til spott blant alle folkene som Herren fører deg til. 38 Mye såkorn skal du føre ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal ete det opp. 39 Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke og ikke samle inn, for marken skal fortære det. 40 Oliventrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve deg, for oliventreet ditt skal kaste frukten. 41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine, for de går i fangenskap. 42 Alle trærne dine og frukten av jorden skal den hvinende gresshoppen ta i eie. 43 Innflytteren som bor hos deg, skal stige høyere og høyere over deg, men du skal synke dypere og dypere ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham. Han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen til du er ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og holdt hans bud og forskrifter som han gav deg. 46 De skal være et tegn og et varsel på deg og din ætt til evig tid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets godhet da du hadde overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i sult og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et åk av jern på din nakke til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre over deg et folk langt borte fra, fra jordens ende, som en ørn som stuper ned, et folk hvis språk du ikke forstår. 50 Et folk med hardt ansikt, som ikke viser respekt for den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er tilintetgjort. Det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, kalver av dine okser eller lam av dine småfe, før det har gjort ende på deg. 52 Det skal trenge deg i alle dine byer til dine høye og befestede murer som du stoler på, faller i hele landet ditt. Ja, det skal trenge deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud gir deg. 53 Da skal du spise frukten av ditt eget morsliv, kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg, i den trengsel og nødsituasjon som fienden din presser deg med. 54 Den mest bortskjemte og fine mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror, på kvinnen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 slik at han ikke vil gi noen av dem noe av barnas kjøtt som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i alle dine byer. 56 Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin, 57 og på etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes og på barna hun føder. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i dine byer. 58 Dersom du ikke tar deg i vare så du gjør alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, og frykter dette herlige og forferdelige navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren gjøre plagene på deg og plagene på din ætt usedvanlig store: store og langvarige plager og onde og vedvarende sykdommer. 60 Han skal la alle de sykdommene fra Egypt som du gruet for, komme tilbake over deg, og de skal holde seg fast ved deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovboken, skal Herren la komme over deg, til du er ødelagt. 62 Dere skal bli bare en liten rest i stedet for å være så mange som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst. 63 Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre vel mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra landet som du går inn i for å ta i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre. Der skal du tjene andre guder, som verken du eller fedrene dine har kjent, guder av tre og stein. 65 Blant disse folkene skal du ikke finne ro, og du skal ikke ha hvilested for fotsålen. Herren skal der gi deg et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en fortvilet sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tynn tråd for dine øyne. Du skal være redd natt og dag og ikke være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!», og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!», på grunn av hjertets redsel som du skal være redd med, og for det synet som dine øyne må se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien jeg sa til deg: «Du skal ikke se den igjen.» Der skal dere selge dere til fiendene deres som slaver og slavekvinner, men det finnes ingen kjøper.
  • Dom 2:11 : 11 Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene.
  • Dom 2:13-14 : 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astartene. 14 Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.
  • Dom 2:19-20 : 19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og bar seg enda verre at enn fedrene: De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. De sluttet ikke med sine gjerninger og sin stivnakkede ferd. 20 Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,
  • Neh 9:26-29 : 26 Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser. 27 Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd. 28 Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
  • Sal 106:34-42 : 34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og de ble dem til en snare. 37 De ofret sine sønner og sine døtre til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avguder; landet ble vanhelliget ved blod. 39 De ble urene ved sine gjerninger, og med sine handlinger drev de hor. 40 Da blusset Herrens vrede opp mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 41 Han overga dem i hendene på folkene, og deres hatere hersket over dem. 42 Fiendene deres undertrykte dem, og de ble bøyd under deres hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 6:2-8
    7 vers
    84%

    2Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.

    3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.

    4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.

    5For de kom med buskapen og teltene sine, de kom så tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.

    6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.

    7Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.

    8Da sendte Herren en profet til israelittene. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.

  • Dom 13:1
    82%

    1Israels barn fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år.

  • Dom 10:6-10
    5 vers
    81%

    6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte-bildene, gudene til Aram, til Sidon, til Moab, til ammonittene og til filisterne. De forlot Herren og dyrket ham ikke.

    7Da ble Herren brennende harm mot Israel og overgav dem i filisternes hånd og i ammonittenes hånd.

    8I atten år knuste og undertrykte de israelittene, alle som bodde på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, som ligger i Gilead.

    9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble sterkt trengt.

    10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene.

  • Dom 2:11
    79%

    11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene.

  • Dom 3:7-8
    2 vers
    78%

    7Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren, sin Gud, og dyrket Baalene og Asjera-stolpene.

    8Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim, og israelittene tjente Kusjan-Risjatajim i åtte år.

  • Dom 3:12
    77%

    12Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da styrket Herren Eglon, kongen av Moab, mot Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

  • 2 Kong 17:7
    75%

    7Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder

  • Dom 8:34
    74%

    34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, han som berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.

  • Dom 4:1-2
    2 vers
    74%

    1Da Ehud var død, gjorde israelittene igjen det som var ondt i Herrens øyne.

    2Da ga Herren dem i hendene på Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, og han bodde i Harosjet-Haggojim.

  • 4 Mos 31:9
    74%

    9Israelittene tok midjanittenes kvinner og småbarn til fange og tok som bytte alt deres fe, all deres buskap og all deres rikdom.

  • Dom 2:14-15
    2 vers
    74%

    14Da ble Herrens vrede tent mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere, og de plyndret dem. Han solgte dem til fiendene rundt dem, og de maktet ikke lenger å stå seg mot sine fiender.

    15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.

  • 1 Sam 12:9-10
    2 vers
    73%

    9Men de glemte HERREN, sin Gud. Da overga han dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og disse kjempet mot dem.

    10Da ropte de til HERREN og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt HERREN og dyrket baal-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • Jos 5:6
    71%

    6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 2 Krøn 33:2
    71%

    2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de folkenes avskyelige skikker som Herren hadde drevet bort for israelittene.

  • 4 Mos 31:2
    71%

    2Ta hevn for israelittene på midjanittene. Deretter skal du samles til dine fedre.

  • 1 Sam 7:7
    71%

    7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.

  • Dom 8:28
    71%

    28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • Dom 3:14
    71%

    14Israelittene tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.

  • Jos 7:11
    71%

    11«Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg bød dem. De tok av det som var viet til bann, de har også stjålet, også løyet og gjemt det blant sine eiendeler.

  • 2 Kong 21:9
    71%

    9Men de ville ikke høre. Manasse førte dem vill, så de gjorde mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet foran israelittene.

  • 2 Krøn 13:16
    71%

    16Israelittene flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • Dom 6:33
    71%

    33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.

  • 4 Mos 25:6
    70%

    6Se, en mann av Israels sønner kom og førte den midjanittiske kvinnen fram for sine brødre, foran Moses og hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til telthelligdommen.

  • 2 Kong 17:17
    70%

    17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådom og trolldom og solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å egge ham til vrede.

  • Hos 10:9
    70%

    9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå dem i Gibea, mot ondskapens sønner?

  • Dom 10:15
    70%

    15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss som du finner godt, bare fri oss nå i dag.

  • 2 Kong 17:20
    70%

    20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere helt til han kastet dem bort fra sitt ansikt.

  • Dom 7:2
    70%

    2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.

  • 4 Mos 31:7
    70%

    7De gikk til krig mot Midjan, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.

  • 4 Mos 25:17
    70%

    17Angrip midjanittene og slå dem.

  • Dom 7:23
    70%

    23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.

  • 4 Mos 32:13
    70%

    13Så ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele slekten var til ende, den som gjorde det onde i Herrens øyne.

  • Dom 2:20
    70%

    20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørte på min røst,