Dommernes bok 7:12
Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Midjanittene og amalekittene og alle Østens folk lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet i mengde.
Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Og midianittene og amalekittene og alle østens barn lå utover i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midjanittene, amalekittene, og alle fra Østen lå spredt ut i dalen som en gresshoppeflokk, og kamelene deres var utallige, så mange som sanden ved havets bredd.
Midianittene, amalekittene og alle østlendingene lå spredt i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd for mengde.
Og Midianittene, Amalekittene, og østlendingene lå i dalen som en mengde gresshopper; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet.
Midianittene, amalekittene og alle folkeslagene fra Østen lå i dalen som gresshopper i antall, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets bredd.
Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets strand.
Og midianittene og amalekittene og alle østfolkene lå i dalen, tallrike som gresshopper; og deres kameler var utallige, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midjanittene, amalekittene og alle østfolkene lå tett sammen i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var utallige, som sanden ved sjøkanten.
Og midianittene og amalekittene og alle østfolkene lå i dalen, tallrike som gresshopper; og deres kameler var utallige, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midianittene, amalekittene og alle østfolkene lå spredt i dalen, så mange som gresshopper, og deres kameler var uten tall, så mange som sandene ved havets bredde.
Midian, Amalek, and all the people of the east were lying in the valley as thick as locusts. Their camels were too numerous to count, like the sand on the seashore.
Midianittene, amalekittene og alle Østens barn lå i dalen, så tallrike som gresshopper. Kamelene deres var uten tall, som sanden på havets bredd i mengde.
Og Midianiterne og Amalekiterne og alle Folk af Øster havde lagt sig ned i Dalen som Græshopper i Mangfoldighed, og deres Kameler vare utallige, som Sandet, der er paa Havets Bred, i Mangfoldighed.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
Midianittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen som gresshopper i tallrikhet, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay in the valley as numerous as locusts, and their camels were without number, as the sand by the seashore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
Midianittene, amalekittene og alle østens barn lå strødd i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved sjøens strand i mengde.
Midianerne og amalekittene og alle østens menn lå i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var uten tall, som sanden ved havets bredd når det gjelder mengde.
Midianittene, amalekittene og alle barna i øst lå utstrakt i dalen som en gresshoppeflokk i mengde; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
Nå dekket midianittene, amalekittene og hele folket fra øst dalen som gresshopper, og kamelene deres var som sanden ved havets bredd, uten tall.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore {H3220} for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
And ye Madianites and Amalechites, and all the children of the south, had layed them selues beneth in the valley, as a multitude of greshoppers, and their Camels were not to be nombred for multitude, eue as the sonde on ye see shore.
And the Midianites, and the Amalekites and all they of the East, lay in the valley like grashoppers in multitude, and their camels were without nomber, as the sande which is by the sea side for multitude.
And the Madianites, the Amalekites, and all they of the east, lay along in the valley lyke a multitude of grashoppers, and their camelles were without numbre, euen as the sande by the sea syde in multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels [were] without number, as the sand by the sea side for multitude.
The Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is on the sea-shore for multitude.
and Midian and Amalek, and all the sons of the east are lying in the valley, as the locust for multitude, and of their camels there is no number, as sand which `is' on the sea-shore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
Now the Midianites and the Amalekites and all the people of the east were covering the valley like locusts; and their camels were like the sand by the seaside, without number.
The Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is on the seashore for multitude.
Now the Midianites, Amalekites, and the people from the east covered the valley like a swarm of locusts. Their camels could not be counted; they were as innumerable as the sand on the seashore.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Midjans hånd fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang israelittene hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folket fra Østen opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til man kommer til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken småfe, storfe eller esel.
5For de kom med buskapen og teltene sine, de kom så tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
33Hele Midjan og Amalek og folket fra Østen samlet seg, de gikk over og slo leir i Jisre’el-dalen.
4De dro ut med alle leirene sine, et folk så tallrikt som sanden på havets strand, og med en mengde hester og vogner, svært mange.
10Sebah og Salmunna var i Karkor; med dem var omkring femten tusen, alle de som var tilbake av hele leiren til Østens sønner. Hundre og tjue tusen menn som dro sverd, var falt.
11Gideon dro opp veien forbi teltboerne, øst for Nobah og Jogbehah, og slo til mot leiren, som lå trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem. Han tok de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, til fange, og han slo hele leiren med skrekk.
1I grytiden sto Jerubbaal, det vil si Gideon, opp med hele folket som var med ham. De slo leir ved Harodkilden, og midjanittenes leir lå nord for ham, ved Morehaugen, nede i dalen.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Rop nå ut i folket og si: Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gileadfjellet! Da vendte toogtyvetusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Men Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin kamerat og sa: Se, jeg har drømt en drøm: Se, en rund byggkake kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og traff det så det falt; den veltet det opp ned, og teltet lå der.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmefortellingen og tolkningen, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
11så skal du høre hva de sier. Etterpå skal hendene dine styrkes, og du skal gå ned til leiren. Da gikk han ned sammen med sin tjener Purah til utkanten av forpostene i leiren.
7Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mennene som slikket, vil jeg frelse dere, og jeg vil overgi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt sted.
8De tok med seg folkets proviant og hornene deres. Så sendte han alle de andre israelittene bort, hver til teltet sitt, men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
21De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vende seg mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera, helt til grensen ved Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israelittene fra Naftali, Asjer og hele Manasse ble ropt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjelland og sa: Dra ned for å møte Midjan, og steng for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan. Da ble alle mennene i Efraim ropt ut, og de stengte vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to lederne i Midjan, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan, og hodene til Oreb og Se’eb brakte de til Gideon fra den andre siden av Jordan.
21De tok buskapen deres: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen småfe og to tusen esler, og i tillegg hundre tusen mennesker.
5Filisterne samlet seg for å føre krig mot Israel: tretti tusen vogner, seks tusen ryttere og folk så mange som sanden ved havets strand. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis deg du og fall over oss! For som mannen er, slik er styrken hans. Da sto Gideon fram og drepte Sebah og Salmunna, og han tok halvmånene som var på halsene til kamelene deres.
7Under trengsel så jeg Kusjans telt; teltdukene i Midjans land skalv.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham. De var utmattet, men forfulgte fortsatt.
23De har felt skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke måles. For de er flere enn gresshopper, uten tall.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.
11Herrens engel kom og satte seg under eiketreet i Ofra, som tilhørte Joas, en abieseritt. Gideon, sønnen hans, tresket hvete i vinpressen for å gjemme den for midjanittene.
28Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
34Han sa til, og det kom gresshopper og larver uten tall.
33storfe 72 000,
14Gresshoppene kom opp over hele Egypt og slo seg ned i hele Egypts område; de var svært tallrike. Før dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det ikke komme slike.
26Vekten av gullringene han ba om, var tusen sju hundre sjekel gull, foruten halvmånene, anhengene og purpurklærne som Midjans konger bar, og foruten halskjedene som hang på halsene til kamelene deres.